Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Det iberiske strømbruddet: Først årsaken, så botemidlene

Spania, mandag 28. april, rett etter kl. 12.30: I løpet av fem sekunder falt frekvensen i strømnettet, kabelen som forbinder landet med Frankrike ble slått av for å forhindre spredning til resten av Europa, 15 gigawatt kraftproduksjon forsvant fra nettet. Spania og Portugal var strømløst. Det største strømbruddet i nyere europeisk historie var et faktum.

Alt blir registrert: Hos nettoperatøren Red Eléctrica de España (REE) arbeider de døgnet rundt for å finne årsaken, skriver El País i en god oversiktssak. Og den vil med full sikkerhet bli funnet, sier en tidligere REE-sjef: Alt som skjer i strømnettet, blir registrert. Energiekspert Susanne Nies advarer mot forhastede slutninger: Først når årsaken er kjent, kan en bestemme hvilke tiltak som skal settes i verk, resonnerer hun.

Mange ideer: Hypoteser om mulige årsaker har kommet i en stri strøm. Carbon Brief går gjennom flere av dem, både dataangrep, atmosfæriske forstyrrelser og, ikke minst, rollen sol- og vindkraft kan ha spilt. Nesten 60 prosent av strømmen i Spania kom fra sol da bruddet skjedde. REEs leder sier at fornybar kraft ikke har gjort systemet mer sårbart, skriver FT. Andre stiller spørsmål om det var nok regulerbar kraft tilgjengelig til å stabilisere systemet.

• Les Energi og Klimas ekspertintervju: Det vi vet om Spania-blackouten

Kjernekraftens fremtid: Hendelsen fyrte umiddelbart opp igjen debatten om kjernekraftens fremtid i Spania. Planen er å fase ut kjernekraft innen 2035. Høyresiden går mot dette, og konservative PPs leder hevder energisystemet styres med en «enorm ideologisk slagside».

Rette opp svakheter: Kraftsystemet på den iberiske halvøy har kjente svakheter som uansett bør tas tak i, argumenterer flere. Kapasiteten på kabelforbindelsen til Frankrike er for liten. Spania ligger etter med utbygging av batterikapasitet.

Lære av Australia: Erfaring fra Australia viser at store batteriparker kan stabilisere et nett dominert av sol og vind, skriver Renew Economy. Et stort strømbrudd i Sør-Australia i 2016 førte til nytenkning om styring av nettet, og en stor batterisatsing. I 2016 hadde Sør-Australia en fornybarandel på 41 prosent, den er nå 72 prosent, og en sikter mot 100 prosent fornybar i 2027.

Strykende elbil-salg hjelper Danmark til 2030-målet

Danmark ligger an til å kutte 72 prosent av klimagassutslippene innen 2030, målt mot nivået i 1990. Dermed har landet nå en liten buffer til klimamålet på 70 prosent, ifølge den siste fremskrivningen fra Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet. Overraskende godt salg av elbiler er en av årsakene til at utsiktene er lysere enn for ett år siden: I fjor var 68 prosent av nye biler på danske veier elektriske, en langt høyere andel enn forventet. Fremskrivningene baserer seg på gjennomføring av vedtatt politikk, blant annet «trepartsavtalen» om utslippskutt i landbruket. Kurven for landbruksutslippene, som veier tungt i det danske utslippsregnskapet, har begynt å knekke alt før avtalen har begynt å gi effekt, ifølge klimaminister Lars Aagaard.

Vil du gå dypere? Hele Klimastatus og -fremskrivning 2025.

Trump 100 dager: Alle angrepene på klima- og miljøpolitikken

The Guardian har laget en protokoll over alt Donald Trump har foretatt seg på klima- og miljøfeltet de første 100 dagene. Seks hovedpunkter:

• Miljøreguleringer: Over 140 tiltak for å stryke miljøregler og øke bruken av fossil energi, blant annet ved å endre regler som begrenser forurensning fra biler, tungtransport og kraftverk.
• Fossil energi: Lette på reglene for utvinning og eksport. Oljetopper leder energi- og miljømyndigheter. Men den økonomiske politikken og tollsatsene har ikke vært bra for bransjen, med lavere oljepriser og høyere kostnader.
• Uthuling av institusjoner: Store budsjettkutt for nøkkelinstitusjoner innen klima og miljø som NOAA, Fema og landbruksdepartementet. Kutt i forskningsmidler og annen finansiering. Blant annet er klimaforskere bekymret for at sentrale forskningsdata kan forsvinne. Redningsaksjoner er startet.
• Naturvern: Fjernet vern av føderale land- og havområder, åpner for gruvedrift, boring og hogst.
• Støtteordninger: Fjernet ordninger rettet mot bønder og lavtlønte, kutt i alle ordninger for mangfold, inkludering og likhet.
• Tilbaketrekning: Meldt USA ut av Parisavtalen og av fondet for tap og skade som følge av klimaendringer.

Tony Blair lager netto null-brudulje

«Enhver strategi basert enten på å «fase ut» fossil energi på kort sikt eller begrense forbruk er en strategi som er dømt til å mislykkes», skrev tidligere statsminister Tony Blair i forordet til en rapport som hans Institute for Global Change ga ut denne uken. Og netto null-politikk blir i økende grad sett som «for dyrt, ineffektivt eller politisk gift», la han til.

Ikke rart det ble bråk, men hva mente Blair egentlig? Instituttet sendte senere ut en presisering om at det støtter Labour-regjeringens mål om netto nullutslipp i 2050. Det Blair går inn for, er en ny tilnærming til hvordan målene kan nås: Gjennom teknologiske løsninger som karbonfangst og -lagring, ny generasjon kjernekraft, fusjonsenergi og kunstig intelligens, naturbaserte løsninger som skogplanting, samt nye forsøk på å overtale Kina og India til å kutte utslipp. Dette mener Blair er egnet til å gjenreise folkelig tillit til klimapolitikken.

Hjemmedyrking styrker matberedskapen

Sveriges matberedskap kan forbedres vesentlig gjennom mer hobby- og hjemmedyrking av frukt, bær og grønnsaker, ifølge en rapport omtalt av Supermiljöbloggen. 87 prosent av befolkningen har tilgang til steder, særlig egen hage, der småskala matproduksjon ville fungere utmerket, ifølge rapporten. I dag brukes bare 10-15 prosent av hagearealene til dyrking.

Med enkle tiltak kan produksjonen økes: Blant forslagene er krav i arealplanlegging om at areal til dyrking settes av i nye boligområder, lavere moms og skattefradrag for leie av jord. Kommunene kan sette opp felles drivhus og ansette folk som kan samordne dyrking og holde kurs.