Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

– Europeisk industri bør «omfavne» delvis utflytting

Mye energiintensiv industriproduksjon vil innen 2040 skje i regioner med overflod av fornybar kraft, som Australia, Chile og Sør-Afrika, ifølge en ny studie fra forskere ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam. Det vil svare seg for land med lite tilgang på fornybar, som Tyskland, Japan og Sør-Korea, å la produksjon av innsatsfaktorer til industrien skje på steder med billigere kraft. Dermed kan de importere innsatsvarer for videre foredling istedenfor å gjøre alt innenlands, skriver forskerne.

I studien er ulike alternativer for avkarbonisering av stål, urea (nitrogengjødsel) og etylen undersøkt. Kostnadskutt ved utflytting av deler av produksjonen er store, mens import av hydrogen for å beholde all produksjon innenlands ikke er kostnadseffektivt. En arbeidsdeling vil være en vinn-vinn-situasjon for både importerende og eksporterende land, mener forsker Falko Ueckerdt.

Hvis forskerne har rett, er det grunn til å revurdere strategien i land som Tyskland og andre europeiske land, som ønsker å beholde mest mulig av industrien ved å satse på egen produksjon og import av hydrogen. På 2030-tallet kan de komme til å finne ut at de ikke er konkurransedyktige likevel på grunn av presset fra de globale markedene. «Så, etter å ha brukt milliarder av euro, fortsetter du enten med subsidier eller lar industriene gradvis forvitre,» sier Ueckerdt til Euractiv.

• Vil du gå dypere? Les forskningsartikkelen i Nature.

Global milliardærskatt skal fylle klimakassen

Brasil, Tyskland, Sør-Afrika og Spania går nå sammen om å foreslå en formuesskatt på minimum 2 prosent for verdens 3000 milliardærer. En slik skatt kan bringe inn 250 milliarder dollar i året til kamp mot fattigdom, ulikhet og global oppvarming, skriver ministre fra de fire landene i et avisinnlegg. Brasil har som årets G20-formannsland gått i bresjen for ideen, som skal presenteres i større detalj i juni.

Milliardærskatten er en av flere mulige kilder til finansiering av den store klimaomstillingen. Årets klimatoppmøte COP29 i Baku vil ha finans som hovedtema. Landene skal bli enige om et nytt felles mål for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. I nyhetsbrevet COP29, som hadde premiere denne uken, går vi gjennom status for den internasjonale klimapolitikken nå som oppkjøringen er i gang.

• Bakteppe I: Cicero-forsker Glen Peters la frem et tidlig estimat på de globale CO₂-utslippene i 2024 på et frokostmøte torsdag: Utslippene ligger an til å øke med om lag 0,5 prosent sammenlignet med 2023. Den etterlengtede utslippstoppen lar vente på seg.
• Bakteppe II: En oppdatert prognose tyder på at 2024 blir enten det varmeste eller nest varmeste året som er målt, skriver Carbon Brief.

Stort trykk på resirkulering av elbil-batterier

Produksjonen av elbiler blir atskillig mer sirkulær. Råmaterialene i batteriene er verdifulle, og nå pågår et industrikappløp om markedet for å resirkulere materialene, går det frem av 2024-utgaven av Det internasjonale energibyråets rapport Global EV Outlook, som kom denne uken. Utbyggingsplanene peker mot betydelig overkapasitet i 2030. Dermed er denne delen av bransjen allerede i ferd med å bli klar for 2030-tallet, skriver IEA.

Resirkulering av batterier er allerede lønnsomt, og virksomheter klarer å hente ut 95 prosent av materialene, skriver Bloomberg. Å bruke resirkulerte batterimaterialer reduserer energiforbruket med 79 prosent og CO₂-utslippene med 55 prosent, ifølge en studie.

«Svimlende» fart på Kinas omstilling

Det er synlige tegn på en enorm innsats for avkarbonisering og teknologiutvikling innen fornybar energi, lagring og overføring i Kina, sier DNVs toppsjef Remi Eriksen, ifølge Recharge. DNV la denne uken frem en rapport om Kinas energiomstilling. Stormakten ligger an til å kutte utslipp med «svimlende» 70 prosent innen 2050. DNV mener kapasiteten i fornybar energi vil femdobles innen 2050. Da vil fornybar stå for 88 prosent av landets kraftproduksjon, mot 30 prosent i dag. Kina vil fortsette å styrke sin lederrolle innen utbygging og eksport av fornybar-teknologi.

Nye miljøregler vil kutte amerikanske utslipp – og blir domstolmat

USAs miljødirektorat EPA la torsdag frem nye miljøkrav for kraftverk. De vil bety store kutt i utslipp av CO₂, kvikksølv og andre skadelige stoffer fra kull- og gasskraftverk, skriver Washington Post. Reglene vil tvinge alle gjenværende kullkraftverk til enten å stenge eller fange 90 prosent av CO₂-utslippene sine. De vil også påvirke økonomien i nye gasskraftverk, som mange selskaper vil bygge for å møte økende kraftetterspørsel fra datasentre og ny, grønn industri. Også her er det åpning for karbonfangst og -lagring for å møte kravene, men nye gasskraftverk må kutte opptil 90 prosent av utslippene allerede innen 2032.

Det er et stort men: Republikanerne vil etter all sannsynlighet prøve EPA-kravene for domstolene, slik de har gjort ved tidligere anledninger. Og skulle han bli valgt, har Donald Trump lovet å skrote mange av Joe Bidens grønne initiativer.