Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra det internasjonale klima- og energifeltet fra uka som er gått. Her er mine utvalgte.

Ny rapport: Klimaendringene kan utløse markedspanikk

Kostnadene ved skader fra flommer, tørke, stormer og branner – konsekvenser av klimakrisen – kan utløse panikk i finansmarkedet. Denne alvorlige advarselen kommer fra Rådet for finansiell stabilitet (The Financial Stability Board / FSB). FSB ble i sin tid satt ned av G20-landene og skal overvåke og gi råd om det globale finansielle systemet.

Temaet har blitt høyaktuelt i forbindelse med de ekstreme brannene som har herjet i California nå på nyåret, med skader som hittil er beregnet til 135-150 milliarder dollar.

Avisen trekker fram følgende om hva som kan skje når klimaendringene koster mer og mer, som brannene i California er et siste skrekkens eksempel på:

• Forsikringsselskapene får trøbbel med å klare forpliktelsene.
• Mulighet til å forsikre eiendommer blir vanskeligere og dyrere.

• Bankene må ta høye tap.
• Lånekostnader øker.
• Finansmarkedet kan reagere med stress og uro og til slutt: panikk.

FSB understreker at situasjonen er kompleks også på grunn av usikkerhet knyttet til tid, styrke og såkalte vippepunkt. (Bjerknessenteret for klimaforsknings definisjon av vippepunkt: En mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen.)

I en artikkel om rapporten i Financial Times heter det blant annet at det offentlige kan måtte bidra til å stabilisere markedet gjennom for eksempel å hente inn finansiering over skatteseddelen.

• Vil du gå dypere? Her kan du laste ned den nye FSB-rapporten: Assessment of Climate-related Vulnerabilities. Analytical framework and toolkit.

Har Kina nådd oljetoppen?

Kinas enorme import av olje fra Saudi-Arabia falt med nesten 2 prosent i 2024 sammenliknet med 2023. Det betyr rundt 240 000 færre fat om dagen, skriver Financial Times og spør: Har Kina allerede nådd oljetoppen?

Det er første gang på 20 år at importen synker, om vi ser bort fra årene med pandemi. Kina importerer mesteparten av oljen fra Saudi-Arabia og Russland. Avisen gir følgende forklaringer:

• Kinas raske vekst har avtatt de siste årene.
• Lavere aktivitet i byggsektoren betyr mindre behov for diesel til anleggsmaskinene og til petrokjemikalier som trengs i maling og isolasjon og til rør.
• Boom i antall lastebiler som går over fra diesel til flytende naturgass.
• Og ikke minst: Antallet elbiler øker på bekostning av fossilbiler. (Salget av alle typer elektriske kjøretøy økte med mer enn 40 prosent i Kina i fjor, mens salget av bensindrevne biler stupte, skrev AP denne uken.)

Financial Times har også en artikkel om at Kinas etterspørsel etter stål og jernmalm nå har nådd toppen.  

Batteri-tsunami i Tyskland?

Batteriprosjekter som til sammen kan lagre hele 226 gigawatt, skal nå vurderes for tilkobling til Tysklands strømnett. Det skriver Clean Energy Wire. Journalisten spør: Står landets elektrisitetssystem foran en batteri-tsunami?

I alt har tyske nettoperatører mottatt 650 søknader om tilkopling av batterilagringssystemer, mange av disse er riktignok i starten av planleggingen. Driverne er raskt fallende priser og muligheten for å bruke batteriene til å tjene på svingningene i strømprisen.

Tyskland har faset ut all kjernekraft og kvitter seg nå pø om pø med kullkraften. Dermed blir energisystemene mer væravhengige. Det geniale med batterier er jo at de kan trå til med strøm så å si på millisekundet, mens «vikarer» som kull- og gasskraft trenger mer tid på seg når vind og sol ikke leverer.

Ved nyttår hadde Tysklands batterisystemer en lagringskapasitet på rundt 1,75 gigawatt. Prosjektene som nå skal vurderes, tilsvarer en økning på rundt 130-gangeren. Skulle «bare» halvparten av prosjektene bli noe av, kan de likevel forsyne mer enn 30 millioner husstander i løpet av en dag, heter det.

Kjernekraft: Frankrikes riksrevisor advarer mot skyhøye kostnader

Kjernekraft løftes stadig fram som en viktig klimaløsning, i Norge ikke minst av dem som kjemper mot vindkraft i alle former og som mener at særlig små modulære reaktorer (SMR) kan dekke det økende strømbehovet. Men prisen på å bygge kjernekraft er fortsatt svært høy, noe Financial Times har flere nye artikler om:

• Den endelige prislappen for å bygge det planlagte 3,2 gigawatts store Sizewell C atomkraftverket i Suffolk i England vil kunne havne på nær 40 milliarder pund (ca. 556 milliarder norske kroner) - omtrent dobbelt så mye som anslagene i 2020.
• Litt lengre syd i Europa blinker varsellampene på kontoret til Frankrikes riksrevisor. Nå advarer han Électricité de France (EDF) mot å investere i Sizewell C inntil EDF har redusert eksponeringen sin i atomkraftverket Hinkley Point C, også det under utbygging i England. I tillegg til mye annet kritiserer riksrevisoren også at det har tatt 12 år mer enn planlagt å få i gang det nye kjernekraftverket Flamanville i Nord-Frankrike.
• Også små modulære reaktorer (SMR) er fremdeles svært dyre, men kan på sikt kutte alt fra kostnader til byggetid. Men mye er fortsatt usikkert og uavklart.

Denne uken kom det internasjonale energibyrået (IEA) med en ny rapport som tar for seg hvordan byrået mener atomkraft på sikt kan bidra betydelig til energisikkerhet og utslippskutt: The Path to a New Era for Nuclear Energy.

Også finanssektoren tilpasser seg Trump ...

Milliardærene Mark Zuckerberg og Jeff Bezos er blant næringslivstoppene som har fått mye offentlig tyn for å tilpasse seg i forkant av USAs presidentbytte. Men også finanssektoren justerer seg før Trump overtar.

Et eksempel: Under COP26 i Glasgow i 2021 samlet de fleste av vestens største finansinstitusjoner seg i den nye Glasgow Financial Alliance for Net Zero (Gfanz). Sammen forpliktet de seg til å forvalte kapitalen slik at den bidrar til å «transformere økonomien til netto null». Mandag kunngjorde Net Zero Asset Managers - en av flere grupperinger i Gfanz-nettverket - at den nå fjerner sin erklæring om å investere for nullutslipp. Net Zero Asset Managers forklarer seg slik:

«Recent developments in the U.S. and different regulatory and client expectations in investors’ respective jurisdictions have led to NZAM launching a review of the initiative to ensure NZAM remains fit for purpose in the new global context.»

«Recent developments in the U.S. and different regulatory and client expectations in investors’ respective jurisdictions have led to NZAM launching a review of the initiative to ensure NZAM remains fit for purpose in the new global context.»

Du finner mer i Financial Times.