Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Klimaendringene får stadig mer alvorlige konsekvenser, ifølge WMO-rapport

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) tegner et lite hyggelig bilde i sin ferske rapport «State of the Global Climate 2024»:

• Havtemperaturen setter stadig nye rekorder, og havet stiger raskere enn før.
• 800 000 mennesker ble drevet på flukt av klimaendringer i 2024 – enda en ny rekord.
• De 10 siste årene er også de varmeste som er målt de siste 200 årene, melder New York Times.
• 2024 blir antakelig første året der den globale snittemperaturen bikket 1,5 °C over førindustriell tid.

Det siste punktet betyr ikke at halvannengradersmålet ikke er nådd. Men oppvarmingen går stadig raskere: Mens Det internasjonale klimapanelet anslo en oppvarming på 1,1 °C over førindustrielt nivå i 2020, ligger vi nå 1,34-1,41 grader over, melder Financial Times.

Det gir seg altså utslag i uvanlig mange betydelige ekstremværhendelser, 151 i tallet ifølge The Guardian. Ikke alle, men flere av dem kan tilskrives klimaendringene, ifølge forskning fra blant annet World Weather Attribution. WMO-sjef Celeste Saulo sier derfor rapporten bør være en vekker:

– Risikoen øker både for menneskeliv, for økonomien vår og for planeten vår, sier hun ifølge Axios. Rapporten er også omtalt av blant annet Reuters og New Scientist.

Byggenæringen bremser utslipp for første gang siden 2020

Utslippene fra byggenæringen flatet ut i 2024, ifølge en ny rapport fra FNs utviklingsprogram. Sist det skjedde var i 2020, men da var det omfattende nedstengninger på grunn av Covid 19-pandemien som var årsaken. Denne gangen er det strengere byggestandarder, økt energieffektivitet og mer fornybar energi som har bidratt til utviklingen.

Sektoren står imidlertid fortsatt for 34 prosent av verdens CO₂-utslipp. FN oppfordrer derfor store utslippsland til å innføre nullutslipps-standarder for bygg innen 2028 og mener investeringer i energieffektivisering må dobles innen 2030. Rapporten, som brukes i forhandlingene før klimatoppmøtet COP30 i Brasil, finner du her.

COP30-leder: – Mindre klimainnsats kan føre til mer krig

Apropos COP: – Land som øker sine forsvarsbudsjetter må også styrke klimainnsatsen, ellers risikerer de flere kriger i fremtiden, advarer Ana Toni, Brasils leder for klimatoppmøtet Cop30, ifølge The Guardian.

Toni peker blant annet på at klimaendringer forsterker ulikhet og fattigdom, noe som kan skape konflikter. Mens Tyskland nylig økte både forsvars- og klimabudsjettene, har Storbritannia kuttet bistand og klimafinansiering for å finansiere opprustning. Også i Norge har for eksempel Unge Høyre-leder Ola Svenneby tatt til orde for å droppe enkelte klimatiltak for å styrke forsvarssektoren. Toni advarer altså mot slike prioriteringer og understreker at klima og sikkerhet må sees i sammenheng.

Dyr gass gir dyr strøm i Storbritannia, men Tory-leder Badenoch skylder på klimapolitikken

Den britiske konservative partilederen Kemi Badenoch har gått til angrep på Storbritannias netto null-mål for 2050 og går langt i å antyde at det er dette målet som er grunn til de høye strømprisene i landet, melder Carbon Brief. Dermed bryter hun med den brede politiske enigheten i Storbritannia om netto null-målet. Et mål som i sin tid ble innført av en av hennes forgjengere, Theresa May. Den nye Tory-lederens linje ligger nærmere Donald Trumps, noe hun ifølge Daily Mail har blitt advart mot av ledende figurer i sitt eget parti og som nå også møter betydelig skepsis fra samme kant.

Argumentene butter dessuten i møte med virkeligheten. Som Pilita Clark i Financial Times forklarer: Marginalprissystemet innebærer at strømprisen bestemmes av de som lager den dyreste strømmen som kreves for å møte etterspørselen den dagen. Og hvem er det i Storbritannia? Gasskraftverkene. Britene er helt avhengige av strøm produsert av gass, noe blant annet Det internasjonale pengefondet har problematisert. Ifølge britenes systemoperatør NESO kom 32,6 prosent av elektrisiteten fra gass i februar i år, og det siste halvåret har andelen månedlig ligget mellom 25,3 og 38,3 prosent. NESO har derfor anbefalt å øke produksjonen av fornybart, for å gjøre landet mindre eksponert for svingninger i gassmarkedet.

Svensk klimarapport: Regjeringens politikk ikke nok for 2030-målene

Sveriges Klimatpolitiska råd retter igjen skarp kritikk mot regjeringens klimapolitikk i sin årlige rapport: Den er ikke nok til å nå landets klimamål og EU-forpliktelser innen 2030. Det begynner å bli knapt med tid til å vedta virksom politikk, og rådet oppfordrer derfor regjeringen til å bruke eksisterende virkemidler mer effektivt. Årets spesialtema var klimakutt i jordbrukspolitikk, hvor Rådet mener at regjeringen mangler en klar strategi.

Rådet peker på at Sveriges utslipp økte i 2024, blant annet på grunn av regjeringens beslutning om å senke kravene til biodrivstoff. Selv om nye beslutninger er tatt, forventes ikke utslippene utenfor EUs kvotehandelssystem å være tilbake på 2023-nivå før i 2027.

For første gang siden rådet ble opprettet i 2018 deltok ikke Sveriges klima- og miljøminister på rapportlanseringen. Minister Romina Pourmokhtari sier i en kommentar til SVT at regjeringen vil «øke takten i klimaarbeidet».