Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Utnevnte grønn superminister 

Statminister Mette Frederiksen har opprettet en ny statsrådspost for det grønne trepartssamarbeidet i Danmark, mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og regjeringen, pluss landets største miljøorganisasjon. Ministeren for grønn trepart, som det kalles, får et bredt ansvarsområde. Stillingen skal fylles av Jeppe Bruus fra Socialdemokratiet.

Hovedformålet med den nye statsrådsposten og det nye departementet, er å få gjennomført  “Avtalen om et grønt Danmark” i praksis. Avtalen ble inngått i juni og handler særlig om arealpolitikk og klimakutt i det danske landbruket.

– I dag er oppgaven med å sikre gjennomføring fordelt på for mange departementer og etater. Nå får vi én inngang med én ansvarlig minister, sier Frederiksen.

Grepet har blitt godt mottatt, men noen er også bekymret for at det kan bli mye rot og uklare ansvarsforhold, når ulike ansvarsområder skal flyttes rundt. 

Frederiksen gjør flere omrokeringer i regjeringen, og oppretter også en ny europaminister. Den jobben har gått til Marie Bjerre fra Venstre.

Danmark overtar formannskapet i EU 1. juli 2025. Regjeringen har varslet at klima blir et prioritert område – sammen med sikkerhet og innvandring – gjennom det halvåret der Danmark skal lede arbeidet i Rådet.

Danmark har for øvrig nominert Dan Jørgensen til ny EU-kommissær. Han har tidligere vært klima- og miljøminister og var inntil torsdag minister for internasjonale klimaspørsmål. Han har også bakgrunn som EU-parlamentariker. Jørgensen er sosialdemokrat.

Bakterier kan bidra i batterirevolusjonen 

Forskere ved University of Edinburgh har funnet fram til at bakterier kan brukes i arbeidet med å gjenvinne metaller. De har løst opp elektronisk avfall og fått bakteriene til å “hekte seg på” metaller, som så kan skilles ut og gjøres om til fast form. 

Tilgang til metaller er avgjørende når det nå skal bygges enormt mange batterier i verden. Mange har vært bekymret over at Kina dominerer tilgangen på metaller så langt. Å kunne bruke metaller som allerede er i omløp på nytt, er derfor en uvurderlig løsning.

– Vi kan ikke lenger tillate oss å kaste bort metaller som søppel, slik vi gjør nå. Vi trenger alle nye gjenvinningsteknologier hvis vi skal få gjort noe med global oppvarming, sier professor Louise Horsfall, som leder prosjektet, til Guardian.

Selv om elbil-salget i Europa er lavere enn de mest optimistiske anslagene, og selv om Kina pøser ut batterier på verdensmarkedet, er det stor tro på batterirevolusjonen blant investorer.  Bloomberg sammenligner veksten i batterier med veksten i solenergi. 

Batterirevolusjonen var også et tema i flere programposter under Stavangers oljemesse (eller “energimesse”) ONS denne uka. 

– Batterier eksploderer nå!, sa Jarand Rystad fra Rystad Energy fra scenen.

Kutter i fossil finansiering

En gruppe på mer enn 30 land har kuttet dramatisk i sin finansiering av prosjekter innen fossil energi. De er alle del av Clean Energy Transition Partnership (CETP), som ble etablert under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. 

Ifølge Financial Times har landene redusert sin fossil-finansiering med opptil 15 milliarder dollar, noe om utgjør rundt 2/3 av nivået de lå på i 2019/2020. 

Det er International Institute for Sustainable Development (IISD), som har laget en rapport om partnerskapets fremdrift: “Out With the Old, Slow With the New”.

IISD skriver at flere enkeltland og institusjoner – som Canada, Storbritannia, Frankrike og European Investment Bank – har innfridd løftene sine om å strupe fossil finansiering. Men partnerskaper har ikke kommet like langt i å investere i ren energi. Uten sterk vekst i fornybarinvesteringene vil klimamålene ikke bli nådd.

Klimaendringer driver opp matprisene

I takt med sterkere klimaendringer sliter Tyrkia med en ny trussel: stigende matvarepriser. En fersk analyse fra landets sentralbank sier at langvarige tørkeperioder, flom og storm med stor sannsynlighet bidrar til inflasjon og ustabile priser. Eskalerende kostnader er særlig knyttet til Tyrkias landbruk. Tørrere og varmere somre fører til mer vanning, og større strømforbruk, og det bidrar til å drive opp prisene. 

Også Israel melder om uvanlig høye matpriser på grunn av ekstremvarmen. Jerusalem Post skriver at matsikkerhet vil bli en helt sentral utfordring i dette århundret: “Hvis vi ikke straks investerer i å finne løsninger, kan vi stå overfor en alvorlig krise i nær fremtid”.

Carbon Brief har tidligere laget en god sak som viser hvordan klimaendringer øker matvareprisene. Det handler om et samspill mellom ekstremvær, geopolitiske konflikter, høye utgifter i matproduksjonen og økt etterspørsel.

Kriterier for 1,5 gradersløp i bygningsbransjen

Science Based Targets initiative (SBTi) setter gullstandarden for bedrifter som er pålagt å operere i tråd med Parisavtalen – eller som ønsker å si at de følger avtalen. Nå har SBTi kommet med et kriteriesett for bygningsbransjen.

Kriteriene konkretiserer hvordan bedrifter kan sette seg vitenskapsbaserte klimamål, og hva som skal til – på kort og lang sikt – for å oppnå målene i praksis. Både direkte og indirekte utslipp er inkludert i den omfattende og detaljerte veiledningen.

SBTi jobber for øvrig fortsatt med å lage kriteriesett for oljebransjen. Det er en vanskelig prosess å skulle lage troverdige nettonull-prosesser for oljeselskaper, og det er mye politisk kapital som står på spill. Oljebransjen i Norge gjør stadig et poeng ut av at man opererer i tråd med Parisavtalen, selv om det foreløpig ikke eksisterer gode, konkrete forklaringer på hva det innebærer. 

SBTi opplyser til Energi og Klima at de nå er i siste fase av arbeidet med å lage et forslag til en “Oil and Gas Standard”, og at standarden vil være basert på oppdatert vitenskap. Forslaget vil bli sendt på en offentlig høring før kriteriene landes.