De globale CO₂-utslippenefra fossil energi vokste med 0,9 prosent i 2022 til et nytt rekordnivå, viser en analyse fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
- Utslippene var omtrent uendret i Kina, der covid-nedstengninger og lav aktivitet i byggsektoren svekket den økonomiske veksten. Utslippene i USA økte med 0,8 prosent, mens de falt 2,5 prosent i EU. I Asia utenom Kina økte utslippene med 4,2 prosent. Tallene er i hovedsak på linje med utslippsprognosene fra forskningsprosjektet Global Carbon Project.
Energikrisen førte ikke til en så stor økning i utslippene som først fryktet, takket være solid vekst i fornybar energi, elektrisk transport, varmepumper og energieffektive teknologier. Utslippsveksten ville ha vært nesten tre ganger så høy uten dette bidraget, ifølge IEA-sjef Fatih Birol. Internasjonale og nasjonale selskaper som selger fossil energi, har nå rekordinntekter, og må ta sin del av ansvaret for å nå klimamålene, lyder meldingen fra Birol. Det er avgjørende at selskapene gjennomgår sine strategier for å sikre substansielle utslippskutt, oppfordrer han.
Skjerpingen av EUs klimapolitikk som nå er i ferd med å ferdigstilles, gir danske politikere hodebry. Med den politikken som er vedtatt i dag, vil ikke Danmark oppfylle EU-forpliktelsene i 2030 innen ikke-kvotepliktig sektor (landbruk, transport og avfall) eller i skog og areal-sektoren, skriver det uavhengige Klimarådet i sin siste statusrapport.
Ifølge Danmarks nasjonale klimamål skal klimagassutslippene i 2030 være 70 prosent under nivået i 1990. Det er betydelig risiko ved flere av elementene i regjeringens plan for å nå målet, mener rådet, og peker spesielt på landbruket. Dette er sektoren med størst utslipp i Danmark med rundt en tredjedel av utslippene. Landbruket skal kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. For å få til det, anbefaler Klimarådet at det snarest innføres en klimagassavgift for landbruket. Det kan bli vanskelig å unngå strukturendringer, som typisk vil bety færre arbeidsplasser, mener rådet. «En strukturel tilpasning kan fx være en forskydning af sektoren fra animalsk til planteproduktion,» skriver rådet.
Markedsutviklingen innen grønne teknologier som solceller, varmepumper og elbiler går mye raskere enn EU forutsatte i analysene som lå til grunn for 2030-målene (Fit for 55-pakken), ifølge en ny rapport fra tankesmien Ember. Kapasiteten innen solceller ligger an til å bli dobbelt så stor i 2030 som det som ble antatt i tidligere prognoser, mens antall varmepumper vil bli 50 prosent høyere og elbiler 30 prosent.
EU-institusjonene forhandler nå om fornybarmålet for 2030. Et flertall av medlemslandene stritter imot forslaget fra EU-kommisjonen om å øke målet til 45 prosent andel fornybar energi av totalt energiforbruk, og vil heller ha 40 prosent. Men ifølge Embers rapport tilsier markedsutviklingen at et 40 prosent-mål er utdatert: EU styrer allerede mot en andel på 45 prosent. Med nye politiske tiltak og økonomisk støtte kan andelen nå 50 prosent.
Desto mer tropisk regnskog som fjernes, desto mindre kan lokale bønder stole på at det kommer regn, ifølge en ny studie publisert i forskningstidsskriftet Nature. En fare ved redusert nedbør er at et område kommer inn i en negativ spiral: Mindre regn fører til mer tap av skog, økt fare for branner og mindre lagring av karbon.
- Gabon i Sentral-Afrika avholdt denne uken et toppmøte om verdens regnskoger, der Frankrikes president Emmanuel Macron og EUs klimasjef Frans Timmermans var blant deltakerne. Målet var å styrke kunnskapen om regnskog og drøfte hvordan skog-land kan tjene økonomisk på bevaring. Gabon har store planer om å selge skogbaserte karbonkreditter.
Avskoging står for om lag 10 prosent av globale klimagassutslipp, ifølge FNs klimapanel. Avskoging betyr at skogen fjernes permanent og arealet brukes til andre formål, som landbruk eller veier, boliger og annen infrastruktur. Siden 2015 har over halvparten av all avskoging skjedd i tre land, Brasil, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo.
