Det er store planer for havvind de neste tiårene i Europa.
Havvindambisjonene drives av behovet for å erstatte fossil energi med fornybar, behovet for å kutte utslipp, ønsket om å bygge opp nye grønne næringer og ønsket om å redusere importavhengigheten.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen erklærte torsdag at EU setter alle kluter til for å bli uavhengig av gassimport fra Russland.

– Det er neppe mulig på mange år, uttaler professor Jonathan Stern i et intervju med Energi og Klima.

– Blir en ekstremt viktig teknologi

Havvind er ikke en rask løsning – men vil spille en viktig rolle i energiomstillingen på sikt.

– Det vil komme en del havvind de nærmeste årene, men det er først etter 2030 at utviklingen virkelig vil ta av og begynne å spille en faktor. Havvind blir en ekstremt viktig teknologi på lang sikt. Vi kan nok nærme oss en installert effekt på 400–450 GW havvind i Europa i 2050 og dermed få en årlig produksjon fra havvind på rundt 2000 TWh, sier Rennesund.

Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark har ledet an i utbygging av havvind i Europa til nå.

– Disse landene kommer fremdeles til å lede an. Resten av Norden vil komme sterkere på banen etter hvert, sier Rennesund.

Forventer halvering av kostnadene for flytende havvind mot2040

Kostnadene for bunnfast havvind er i dag omtrent det dobbelte av vindkraft på land, og kostnadene for flytende havvind ligger en god del høyere.

– Flytende havvind er mer umodent. Vi forventer at det bygges ut mest bunnfast havvind i Europa innen 2050, men ca. 50 GW kan bli bygd som flytende. Vi forventer en halvering av kostnadene for flytende havvind innen 2040. Kostnadsfallet vil ikke være like stort for bunnfast havvind, men også her forventer vi betydelig reduserte kostnader, sier Rennesund.

Hør hele samtalen med kraftanalytiker Marius Holm Rennesund, som også er innom situasjonen i Ukraina og effektene på gass- og kraftmarkedet.