I forkant av klimatoppmøtet COP26 har mer enn 150 selskaper og organisasjoner signert oppropet Call to action for Shipping Decarbonization. Budskapet er at verdens skipsfart kan bli utslippsfri innen 2050 hvis ambisjonen følges opp av politikk og handling. Wärtsila er ett av selskapene som har signert oppropet.

– Utslippsfri skipsfart er mulig innen 30 år. Hydrogen kommer til å bli brukt på kortere distanser. Grønn metanol kan fungere i en overgangsfase. Men skal vi ha et karbonfritt alternativ til dagens drivstoff, er ammoniakk alternativet som kan ta oss raskest og billigst til målet og det har potensial til å skaleres opp, sier Esperø.

Vellykket test

20 000 – 30 000 store skip i internasjonal trafikk seiler i dag med en motor fra Wärtsila. Dette er motorer som utelukkende brenner fossilt drivstoff. I sommer gjennomførte motorprodusenten en vellykket fullskala test hvor det ble benyttet et blandingsdrivstoff av 70 prosent ammoniakk og 30 prosent diesel.

– Vårt mål er at innen to år skal alle motortyper kunne benytte ammoniakkblandinger i eksisterende skip med behov for minst mulig ombygging. Vi har ikke tid til å vente på at eksisterende skip byttes ut med nybygg. Vi er avhengig av at også eksisterende skip og skip som bygges i dag kan bruke karbonfrie drivstoffer, sier Esperø.

– Krav avgjørende

For fem-seks år siden ble skipsfarten sett på som en av de mer krevende sektorene å avkarbonisere. Det var vanskelig å se reelle alternativer til fossilt drivstoff i store skip som går i internasjonal trafikk.
– Krav fra politikere og krav fra kunder har vært avgjørende. Et eksempel er da Stortinget i 2018 vedtok at verdensarvfjordene i Norge skal være utslippsfrie i 2026. Det bidro til teknologiutvikling, sier Esperø.
Nå ser de at det er mulig å erstatte fossilt drivstoff med karbonfrie løsninger. Men det er fremdeles behov for politikk.
– Pris på utslipp er viktig. Vi trenger industrielle satsinger og så vil det være behov for ordninger der redere som går først ikke blir konkurrert ut av markedet men i stedet blir kompensert for differansen som vil være mellom tradisjonelle og nye drivstoffer, i hvert fall i en overgangsperiode, mener Esperø.