På overtid av klimatoppmøtet COP28 i Dubai er det spørsmålet om hvilke formuleringer som skal stå igjen i sluttdokumentet om fossil energi, som splitter verden. At fossil energi, ikke bare kull, men også olje og gass, eksplisitt diskuteres på klimatoppmøtet, er ganske nytt. Og denne oppmerksomheten som fossil energi får, øker også presset mot Norge.

– Vi har lenge kunne hatt to forskjellige fortellinger gående. En fortelling om Norge som et ledende klimaland. Og samtidig fortellingen om Norge som et oljeland. Det å kjøre to sånne fortellinger samtidig, blir vanskeligere og vanskeligere, sier Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastifelse og forfatter av bøkene «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» og «Må vi slutte med olje?»

Steile olje-fronter

Tidligere i høst anbefalte Klimautvalget 2050 at Norge bør slutte å lete etter ny olje og gass i områder som ikke er nær eksisterende infrastruktur. Forslaget ble kjapt avvist av Jonas Gahr Støre.
Reaksjonen er kanskje først og fremst et eksempel på hvor lite rom det er for å diskutere oljepolitikk og fremtidig aktivitet på norsk sokkel.
– Litt av problemet med den norske debatten er at det fort blir en verdikrig. Enden er du mot olje eller så er du for olje. Og så dyrker man de steile frontene. Vi, som klimastiftelse, må også ta inn over oss og spørre hvordan vi får til en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk uten å gå i skyttergravene, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Hør hele podkastpraten om Norges oljeparadoks og de politiske olje- og klimaspørsmålene vi bør gi mer plass til.

Hør også hvilke politikere Lars-Henrik og Anne Karin gjerne kunne tenkt seg å høre i en samtale om norsk oljepolitikk i løpet av 2024.