5

Støtt oss
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 24. februar 2023
Sist oppdatert 27.2.2023, 14:25
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

Skal kutte utslipp fra skips­fart og industri med grønn metanol

Om ti år vil det produseres grønn metanol fra mange lokasjoner rundt om i Norge. Det er ambisjonen til oppstartsselskapet Glocal Green.

nedstroms-TM-bakgrunn-lys-graa
Publisert 24. februar 2023
Sist oppdatert 27.2.2023, 14:25
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

SPIR er en grønn innovasjonspris som skal løfte frem gründere og oppstartsbedrifter i Norge som er en del av løsningen på klimakrisen. En av kandidatene til SPIR-prisen 2023 er Glocal Green AS. Vi har snakket med administrerende direktør Dag Nikolai Ryste.

– Hva er Glocal Green?

– Glocal Green er et oppstartselskap som jobber med etablering av Norges første fabrikk for produksjon av bio-e-metanol, eller grønn metanol om du vil. Som for hydrogen og ammoniakk kommer også metanol i ulike farger – avhengig av innsatsfaktorene. Metanol inneholder karbon og hydrogen. I Glocal Green henter vi karbonet fra biologiske restråstoffer og avfall fra blant annet skog, landbruk og havbruk. I tillegg ønsker vi å bruke hydrogen produsert ved hjelp av fornybar energi.

– Selv om vår primære rolle er å produsere grønn metanol, jobber vi med alt fra tilgang på råstoff til sluttbruken. En pålitelig leverandør av grønn metanol må overfor sine kunder kunne vise at man har kontroll på hele verdikjeden.

Kandidat: Glocal Green AS
Adm. direktør: Dag Nikolai Ryste
Eier(e): Opprinnelige gründere, skogeiere, industrielle investorer som kraftselskaper, skogsentreprenører og banker.
Oppstartsår: 2020

Les mer: glocalgreen.com

– Hva er klimagevinsten?

– Grønn metanol kan erstatte fossilt metanol i kjemisk industri og erstatte fossilt drivstoff i for eksempel skipsfarten. Dette gir en enorm klimagevinst fordi vi henter karbonet fra CO₂-kretsløpet, og dermed er det karbonnøytralt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvem er kundene deres?

– Skipsfarten blir et viktig og stort marked. Vi har allerede inngått en intensjonsavtale om fremtidig leveranse av grønn metanol med Mærsk – verdens største containerrederi. Etter at det i desember 2022 ble bestemt at utslipp fra de største skipene i EU skal inkluderes i det europeiske kvotesystemet, har interessen for «grønt drivstoff» i maritim sektor økt sterkt. Vi mottar stadig flere forespørsler om fremtidige leveranser.

– Også innen kjemisk industri vil grønn metanol bli viktig. Her brukes i dag metanol som råstoff for fremstilling av en rekke produkter som samfunnet har gjort seg avhengig av, slik som de fleste plastprodukter, maling, lim og drivstofftilsetning.

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Gjennom et samarbeid med Luleå Tekniske Universitet og RISE får vi nå på plass et utviklings- og demoanlegg i Piteå, Sverige. Med utgangspunkt i et eksisterende anlegg skal partene nå ferdigstille Glocal Greens konsept og herfra ventes å produsere de aller første dråpene med grønn metanol i 2024. Videre skal det første storskala produksjonsanlegget stå ferdig i Øyer i Innlandet i 2025. Det vil trolig ha en produksjonskapasitet på ca. 170 000 tonn. Før byggestart i Øyer mot slutten av 2023 skal vi gjennomføre en større emisjon og sikre øvrig finansiering.

Gjengen bak Glocal Green: F.V.: Dag Nikolai Ryste (adm. dir.), Johannes Håskjold (gründer) og Kristian E. Vik (Chief Green Officer). Foto: Glocal Green

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Det har gått med mye ressurser til å skape den rette forståelse for konseptets positive betydning for aktører langs hele verdikjeden. Mye av løsningen ser vi ligge i å bygge bro mellom ulike miljøer. Alt ligger til rette for at vi kan bruke restråstoffer fra to av Norges sterkeste næringer, skogbruk og fiskeoppdrett, for å bidra sterkt til å løse miljøutfordringer innen to andre viktige næringer – skipsfart og industri.

Bluesky

Les også

Tyskland kutter – men saktere

Klimagassutslippene ble redusert med 1,5 prosent i 2025. Tempoet fra de siste årene har avtatt. Utslippene fra bygg og transport økte.

7. januar 2026
Les mer

Ligger an til å bomme grovt på klimamål for sjøfart og fiske

Norge har et mål om å redusere utslippene fra sjøfart og fiske med 50 prosent innen 2030. Vedtatt og planlagt politikk er ikke nok til å nå målet.

16. desember 2025
Les mer

Regjeringen planlegger ikke for store utslippskutt i industrien

Vedtatt politikk er ventet å redusere industriens utslipp svakt fra10,6 millioner tonn i 2024 til 9,9 millioner i 2030.

11. desember 2025
Les mer
To menn i dress sitter og snakker i et utsmykket rom med gulldekorasjoner og en byste på en kappe i bakgrunnen. Den ene mannen gestikulerer, mens den andre sitter med hendene foldet.

Trump stansa IMO – no må Noreg og Europa vakne

Me var for naive. Det er kjensla eg står igjen med etter å ha vitna med eigne auge at USA og Donald Trump klarte å utsetje klimasatsinga i skipsfarten, skriv Reber Iversen frå Maritime CleanTech.

6. november 2025
Les mer