95,9 prosent av strømproduksjonen i Danmark kom fra fornybar energi i 3. kvartal.

De neste landene på listen var Østerrike (93,3 prosent) og Estland (85,6), melder Eurostat. Både Østerrike, Estland og Latvia hadde en svært stor økning i fornybarandelen sammenlignet med 3. kvartal i 2024.

I EU samlet var andelen fornybar av strømproduksjonen 49,3 prosent, en økning fra 47,5 prosent i samme kvartal i fjor. Den laveste fornybarandelen hadde Slovakia (21,1 prosent), Tsjekkia (19,7) og Malta (16,6).

Solenergi sto for 38,3 prosent av den fornybare produksjonen, vind for 30,7 prosent, vannkraft 23,3 prosent, biomasse 7,2 prosent og geotermi 0,5 prosent.

Statistikken gjelder netto kraftproduksjon. Dette er et annet måltall enn fornybarandelen i brutto kraftforbruk, som er indikatoren som brukes til å måle utviklingen under EUs fornybardirektiv.

64,1 prosent av strømproduksjonen i Tyskland var fornybar i 3. kvartal. Vindkraft økte sin andel markant.

Dette var et nytt toppnivå for 3. kvartal, melder Statistisches Bundesamt, Tysklands statistikkbyrå.

Strømproduksjonen fra vindkraft økte med 10,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Vind sto for den største andelen av produksjonen med 26,8 prosent. Solkraft sto for 24,1 prosent. Hurtig utbygging av vind- og solkraftanlegg var hovedårsaken til økningen.

Kullkraftproduksjonen falt med 2,2 prosent og utgjorde 20,6 prosent av produksjonen. Produksjonen av gasskraft gikk opp med 8,1 prosent til en andel på 12 prosent.

Tyskland importerte mindre og eksporterte mer strøm i 3. kvartal i år sammenlignet med i fjor. Landet har fortsatt importoverskudd, men dette falt med 30,3 prosent.

Denne statistikken inkluderer bare strøm matet inn på kraftnettet. Strøm produsert til «egenforbruk» er ikke med. Dette gjelder f.eks. strøm produsert i industrianlegg til direkte bruk der, eller strøm fra solceller som brukes privat i husholdninger.

Prognose: Fornybar dekker 56 prosent av forbruk i 2025

Til tross for historisk lite vind i første kvartal og lav vannkraftproduksjon, dekket fornybar kraft 56 prosent av strømforbruket i Tyskland i 2025, ifølge foreløpige tall fra bransjeorganisasjonen BDEW og forskningsinstituttet ZSW.

Solkraft kompenserte for svak vindproduksjon med en økning på 18,7 prosent sammenlignet med 2024, skriver Clean Energy Wire. Mer vind i andre og tredje kvartal veide også opp for den svake starten på året.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 8. desember. Oppdatert 10. desember med årstall for 2025).

Global gjennomsnittstemperatur i november var 1,54 °C høyere enn nivået i førindustriell tid (1850-1900).

Det viser månedstallene fra EUs klimatjeneste Copernicus. November 2025 var den tredje varmeste november siden målingene startet på 1800-tallet.

Etter en svært varm start på året var mai til september noe kjøligere, men både oktober og november var over 1,5 °C varmere enn førindustriell tid. 2025 som helhet ender mest sannsynlig så vidt under 1,5 °C.

2025 ligger an til å bli det nest varmeste eller tredje varmeste året som er målt, etter 2024. Som Copernicus meldte sist måned, vil 2023-25 trolig bli de første tre årene hvor snittet passerer 1,5-grensen.

I november var det særlig varmt i Nord-Canada, Arktis og Antarktis. Det var flere ekstremværhendelser. I Sørøst-Asia førte stormer og ekstremnedbør til flommer og tap av menneskeliv i Vietnam, Thailand og Indonesia.

Batterier er klimateknologien som EU har størst import av fra resten av verden. Elbiler er den største eksportvaren – og den grønne teknologien Norge importerer mest av fra EU.

Det viser tall fra tankesmien Bruegels Clean Tech Tracker. Dataene dekker teknologiene batterier, elbiler, elbil-lading, geotermi, varmepumper, vannkraft, hydrogen, kjernekraft, sol- og vindkraft.

Samlet eksporterte EU i 2024 disse grønne teknologiene for 82,5 milliarder euro til tredjeland, og importerte for 90,4 milliarder. Nettoimporten var langt høyere i 2022 og 2023, særlig på grunn av stor import av solenergi-teknologi de årene.

«Handelsbalansen» for de ulike teknologiene viser at nettoeksporten var størst for elbiler (14,4 milliarder euro) og nettoimporten størst for batterier (17 milliarder) i 2024.

EU hadde også nettoeksport av vindkraft-teknologi, geotermi, vannkraft, kjernekraft og hydrogen-teknologi.

Det var nettoimport av solenergi-teknologi, elbil-lading og varmepumper.

Stort «handelsoverskudd» med Norge

EU eksporterte i 2024 grønne teknologier for 3,97 milliarder euro til Norge og importerte for 0,16 milliarder (160 millioner). Med det er Norge nummer fem på listen over land EU eksporterte til, bare bak USA, Storbritannia, Kina og Sveits.

Elbiler dominerer eksporten fra EU til Norge. I 2024 importerte Norge elbiler for 3 milliarder euro, og elbil-ladeteknologi for 342 millioner. Norge eksporterte mest ladeteknologi (56 millioner euro) og batterier (46 millioner).

Per 3. kvartal er det satt i drift 376 GWh fornybar strøm i Norge i 2025. Det er omtrent like mye som på samme tid i fjor da det ble satt i drift 329 GWh.

Vannkraft utgjør 309 GWh mens resten er solkraft. Det er ikke satt i drift noe ny vindkraft i Norge siden første kvartal 2023.

Se utviklingen i etablering av ny fornybar kraft i Norge på tilnull.no.

November var sjette måned på rad at elbiler utgjorde mer enn 95 prosent av nybilsalget.

Bensin- og dieselbiler utgjør en stadig mindre del av nybilsalget i Norge. Seks måneder på rad har andelen elbiler av personbilsalget vært over 95 prosent, når bruktimporterte holdes utenom.

I Norge er det nå 914 263 elektriske personbiler av totalt 2 930 404 biler. Elbilene utgjør dermed 31,2 prosent av personbilparken.

I de andre kjøretøykategoriene er el-andelen lavere. 16,7 prosent av alle busser i Norge og 3,9 prosent av alle lastebiler er elektriske.

Se alle data for kjøretøyparken i Norge og per fylke på tilnull.no

Produksjon av elektrisk kraft og industrien er de to sektorene som står for de største direkte utslippene av klimagasser.

Kraftproduksjon sto for utslipp av 15,6 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser data fra rapporten Emissions gap 2025 fra FNs miljøprogram. Rapporten fordeler utslippene på hovedsektorer av den globale økonomien.

Industrien sto for både utslipp fra energibruk (6,5 milliarder tonn CO₂e) og fra prosesser (5,1 milliarder tonn). Til sammen sto kraft og industri for nær halvparten av de globale utslippene på 57,7 milliarder tonn i 2024.

Deretter følger transport, landbruk og produksjonen av fossilt brennstoff.

73 prosent av klimagassutslippene stammer fra fossil energi og resten fra landbruk, arealendringer (som avskoging) og avfall. Figuren nedenfor tilordner utslippene av de ulike klimagassene til sektorer. Landbruk er den største kilden til utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Industrien er den største kilden til utslipp av fluorgasser.

Les mer: Faktaartikkel om global kraftproduksjon.