Hva skjer med Amazonas hvis Bolsonaro vinner?

Valget i den søramerikanske stormakten kommende søndag kan få stor betydning også for internasjonal klimapolitikk. Brasils enorme regnskogområder er både et gedigent karbonlager og biologisk skattkammer. Avskogingen i Amazonas nådde et historisk lavt nivå i fjor under den nåværende presidenten Luiz Inácio Lula da Silva.

Utfordreren Flávio Bolsanaro fikk flest stemmer i første valgomgang. Han er sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro som styrte Brasil i en periode da avskogingen og ulovlighetene i regnskogen skjøt fart. Nå er spørsmålet om sønnen vil videreføre denne politiske arven hvis han vinner søndagens valg.

Men om kandidatene strides om regnskogen, så er de begge tilhengere av økt oljeproduksjon.

Vi har snakket med seniorforsker og Brasil-ekspert Solveig Aamodt. Hun tror det blir en valgthriller og våger ikke å spå utfallet.

Energi og Klima: – Hvor sannsynlig er det at en valgseier til Flávio Bolsonaro vil påvirke omfanget og tempoet i avskogingen?

Solveig Aamodt: – Avskogingen vil gå opp. Jeg tror at vi vil se mer avskoging både i ytterkantene av Amazonas-regionen, der det allerede er jordbruk, og mer illegal gruvedrift etter gull og mineraler i de mer utilgjengelige områdene inne i Amazonas. Signalet som sendes ut er at det er muligheter for å operere både på kanten av loven og på feil side av den. Det kan bety mindre fokus på urfolksrettigheter og biomangfold.

Flávio Bolsonaro snakker ellers lite om klima og avskoging. Det betyr ikke at han sier det er fritt frem for hogst og gruvedrift, men han vil legge vekt på at Brasil skal dra nytte av skogen økonomisk.

– Er det grunn til å tro at en seier til Flávio Bolsonaro vil bety at Brasil melder seg ut av Parisavtalen slik hans nære støttespiller Trump i USA har gjort?

– Nei, jeg tror ikke det. Han har sagt lite om Parisavtalen. Jeg tror Bolsonaro nok vil innse at en utmeldelse vil være svært uklokt. Brasil har rett og slett for mye å tjene på å være medlem i avtalen. Landet har eksempelvis flere fordeler det kan dra nytte av fordi det er klassifisert som et utviklingsland i de internasjonale klimaforhandlingene.

– Avskogingen i Amazonas har i mange år vært den viktigste kilden til klimagassutslipp i Brasil. Hvis vi ser på utslippstallene de siste 20 årene, så svinger de nokså mye. Sammenfaller disse svingningene med hvem som er president i landet?

– Ja, det ser ut til å være en sammenheng. Én ting er signalene som sendes fra presidentene, politiske prioriteringer og hvordan de snakker om avskoging, det ser ut til å ha mye å si for avskogingstallene.

– Samtidig ser vi at illegale aktører er flinke til å gripe mulighetene som byr seg når kontrollen er dårlig. Det skjer ofte når det er valgkamper og regimeskifter i Brasil. I slike overgangsperioder oppstår et maktvakuum fordi det også skjer store utskiftninger i forvaltningen, både nasjonalt og i delstatene, når regjeringer byttes ut. Det er grunn til å forvente en slik effekt også hvis Flávio Bolsanaro vinner valget.

– Farlig og krevende

– Avskogingen har gått kraftig ned etter 2021, da over 13.000 kvadratkilometer med regnskog og savanneskog ble rasert. Hvilke grep har den sittende presidenten Luiz Inácio Lula da Silva tatt for å begrense ødeleggelse av regnskogen i Amazonas?

– Her er jeg fristet til å dra litt av historien. Da Lula ble president første gang i 2003 implementerte han egentlig det lovverket som allerede fantes i Brasil. Resultatet var at avskogingen sank raskt fra et veldig høyt nivå. I Lulas andre regjeringsperiode ble det vedtatt en klimalov i 2010 som fikk stor betydning.

– Men dette foregikk ikke uten motstand?

– For mange av dem som eier store landområder la loven upopulære begrensninger på hva de kunne gjøre med egne eiendommer. Så det kom en slags backlash i 2012 da Kongressen fikk gjennom en revidering av skogloven. Resultatet ble et kompromiss som landbruksinteressene var fornøyd med. Et hovedpoeng nå var å skille mellom lovlig og illegal avskoging. Målet for myndighetene ble derfor å redusere den ulovlige aktiviteten.

– Men det er veldig vanskelig å håndheve lovverket i et så ekstremt stort område som Amazonas. I noen områder var det direkte farlig og svært krevende for myndighetene å ha territoriell kontroll.

Ulovligheter og tilgivelse

– Hva skjedde etter at Jair Bolsonaro ble president i 2019? 

– Da kunne de illegale aktørene gjøre regning med å få tilgivelse for sine tidligere lovbrudd.

– Signalene var også at klima ikke var viktig. Det var egentlig ikke en direkte klimafornektelse fra presidenten, men budskapet var mer av typen «Hvorfor skal Brasil ta ansvar for et problem som vi ikke har vært med på å skape». Vi kjenner igjen mye av denne retorikken fra andre land i det globale sør.

– Under Jair Bolsanaro ble også budsjettene til klima og håndhevelse av skogloven kuttet og svekket, noe som også ga mer ulovlig hogst og gruvedrift. Flere skogvernere og miljøaktivister ble truet eller drept. 

– Slikt skjedde også under Lulas presidentskap, men det var spesielt ille under Jair Bolsonaro. Det ble også gitt flere tillatelser til aktivitet i nye områder, og avdekket en god del korrupsjon i forbindelse med disse prosessene.

– Så snudde det da Lula ble valgt til president igjen i 2022?

– Ja. Da strammet Lula-regjeringen til og avskogingen begynte å synke igjen. Fokuset var også denne gangen håndhevelse av loven og å sende et tydelig signal til alle som drev ulovlig i regnskogen om at de ville bli straffet. Den brasilianske miljøforvaltningen og andre myndigheter, også i delstatene, drar nå i samme retning og har et godt samarbeid både med deler av lokalbefolkningen og et ganske stort sivilt skogvern-nettverk.

– Hvor mye kan Lula utrette hvis han vinner presidentvalget etter at høyresiden styrket posisjonen i nasjonalforsamlingen etter valget 4. oktober?

– Det blir enda vanskeligere for Lula å få Kongressen med på den politikken partiet hans går til valg på. Lula vil måtte danne en regjering med mange forskjellige partier. Et eksempel: Han er under press både i Kongressen og i flere delstater for å godkjenne bygging av såkalt nasjonalt viktig infrastruktur. Det kan for eksempel bety mer gruvedrift og nye energiprosjekter som kan få negative konsekvenser både for klima og miljø.

Press for mer oljeutvinning

– Har de to presidentkandidatene fortalt velgerne om hva de akter å gjøre på klima- og energiområdet?

– Det har vært veldig lite fokus på disse temaene, men mange sivilsamfunnsaktører i Brasil er svært opptatt av klima og avskoging. De er veldig bekymret for hva som vil skje hvis Bolsanaro vinner. Flávio Bolsonaro har nesten ikke snakket om klima, og i partiprogrammet er det bare så vidt nevnt. I den grad det snakkes om klimaendringer, handler det mest om ekstremvær og tilpasning og ikke utslippskutt.

– Brasil er også en stor olje- og gassaktør. Er det noe som skiller Lula og Bolsonaro i politikken på dette området?

– Presset for økt utvinning er stort i Brasil. Det er få aktører i landet som tar til orde for kutt i olje- og gassproduksjonen. Den største forskjellen jeg har registrert er at Lula vektlegger rollen til det statlige energiselskapet Petrobras. Her ser vi en klassisk politisk skillelinje langs høyre-venstre-aksen der Bolsonaro er mer vennligsinnet overfor private og internasjonale olje- og gassaktører.

– Lula kan – hvis han vinner – nok bli satt under hardt press fra miljøorganisasjoner om å si nei til oljeutvinning i havområdet utenfor Amazonasmunningen der nabolandet Guyana nå har igangsatt storstilt oljeutvinning. Lula har hittil vært positiv til mer utvinning.

Tette bånd til Trump

– President Trump jakter mineraler over hele verden. Kan en Bolsonaro-seier åpne Amazonas for mer gruvedrift i regnskogen i regi av amerikanske selskaper?

– Bolsonaro ønsker å knytte Brasil tettere til USA. Trump-administrasjonen er på sin side ivrig på å vri regjeringene i de latinamerikanske landene i sin retning, og på bekostning av Kina som allerede er tungt inne i mineralutvinning i regionen.

Bolsonaro-familien har også sterke bånd til Trump og MAGA-bevegelsen.

Spekulasjonene tilsier også at Flávios bror, Eduardo Bolsonaro, kan bli utenriksminister. Hvis det skjer, vil båndene mellom USA og Brasil bli ytterligere forsterket. Eduardo befinner seg enda lengre ute på høyresiden og har en sterkere utenrikspolitisk profil enn sin bror, som går for å være mer innenrikspolitisk orientert.

– Norge har gjennom Klima- og skoginitiativet brukt rundt ti milliarder kroner for å bekjempe avskogingen i Brasil gjennom Amazonasfondet. Har denne støtten bidratt til formålet, som å redusere avskogingen og styrke urfolks rettigheter?

– Det er først og fremst Brasils egen politikk som har gitt mindre avskoging. Brasils rolle har vært viktig for hele det klima- og skoginitiativet som Norge har vært pådriver for. Det var her det begynte og forståelsen av denne typen klimasamarbeid ble til i dialog mellom de to landene.

– En annen effekt er at initiativet har bidratt til å holde avskoging høyt på den internasjonale agendaen. Satsingen har også styrket urfolks rettigheter.

Men som forsker skal jeg være forsiktig med å fastslå at Norges regnskoginitiativ har vært en ubetinget suksess. Andre land har ikke akkurat stått i kø for å bidra med penger til denne satsingen slik Norge la opp til.

– Da Jair Bolosonaro var president ble de norske bidragene til Amazonasfondet satt på frys. Er det sannsynlig at det samme kan skje igjen hvis Flávio blir president?

– Det Bolsonaro gjorde var å endre sammensetningen i Amazonasfondet på en måte som Norge ikke kunne godta og som var et brudd på avtalen, for eksempel ved å svekke innflytelsen til sivile organisasjoner og urfolk i fondets styre. Dermed frøs norske myndigheter midlene til Amazonasfondet. Jeg er usikker på om presidentkandidat Flávio vil gjøre noe lignende, selv om både sivilsamfunn og urfolksgrupper frykter at det vil skje.

Usikkerhet rundt nytt regnskogfond

Norge har vært sentral i opprettelsen av regnskogfondet TFFF (Tropical Forest Forever Facility). Fondet skal sikre finansiering til regnskogen i generasjoner fremover. Målet til Brasil er å hente inn 250 milliarder i lån fra land, og Norge har gitt tilsagn om inntil 30 milliarder kroner og pengene skal utbetales innen 2035. Fondet har fått kritikk for å ta høy risiko. Flere miljøorganisasjoner og andre land, deriblant Storbritannia, har vært tilbakeholdne med å bidra.

– Vil risikoen knyttet til fondet øke dersom Flávio Bolsonaro blir president?

– Jeg tror ikke det siden risikoen uansett er ganske høy allerede. TFFF-fondet skal ligge under Verdensbanken, i motsetning til Amazonasfondet som er mer utsatt for politisk påvirkning fra brasilianske regjeringer.

– En annen faktor som skaper usikkerhet er at fondet ennå ikke har fått inn nok penger. Norge har sagt at fondet må ha blitt tilført ti milliarder dollar innen utgangen av dette året før den norske støtten blir utløst. Den største faren er altså pengemangel.

– Det er selvsagt også en mulighet for at Bolsonaro kan trekke Brasil ut, men mekanismene i fondet tilsier at Brasil kan ha mye å tjene på at TFFF-fondet vil fungere.

Historien taler for Bolsonaro

– Brasil omtales som en stormakt innen fornybar energi. Hvordan er utviklingen når det gjelder utbygging av fornybare energikilder som sol, vind og vann?

– Sammenlignet med avskoging er resten av energipolitikken i Brasil svært lite politisert. Men på lokalt nivå kan utbygging av fornybarprosjekter være svært kontroversielle med store protester enkelte steder. Nå satses det mye på vindkraft, også havvind. De lokale konfliktene er mye lik det vi også opplever her i Norge.

– Hvem tror du blir Brasils neste president?

– Det er veldig vanskelig å spå. Etter første valgomgang var jeg ganske sikker på at Flávio kom til å vinne. Ringreven Lula har blitt stemplet som politisk død tidligere, men har overrasket før og kan gjøre det igjen.

– Helt i innspurten av valgkampen har han fått vedtatt å kutte arbeidsuken for millioner av arbeidere fra seks til fem dager og fra 44 til 40 timer. Det kan muligens styrke hans muligheter. Men statistikken taler ikke til Lulas fordel. Det har aldri skjedd i Brasils politiske historie at en kandidat som taper første runde i presidentvalget går av med seieren i andre valgomgang.