Flere kommuner begynner å merke klimaendringene på budsjettene. Ifølge administrerende direktør i Kommunalbanken, Jannicke Trumpy Granquist, handler ikke spørsmålet bare om prisen på klimatilpasning i Norge, men også hva det koster å la være.
– Vi kan ikke klimatilpasse oss bort fra regninga, men vi kan gjøre den betydelig lavere, sier Granquist
Klimatilpasning handler om hvilken respons vi gir på klimaendringene i dag for å sikre oss i morgen. Stadig flere kommuner opplever mer flom, skred, overvann og økende slitasje på bygg og infrastruktur.
Bankens viktigste virkemiddel
Grønne lån er Kommunalbankens viktigste virkemiddel for å stimulere til klimatilpasning og bærekraftige investeringer i kommunesektoren. Av bankens 384 milliarder kroner i utlån til kommunesektoren, er 76 milliarder av disse grønne lån. Likevel går under én prosent av de grønne utlånene til rene klimatilpasningsprosjekter.
– Vi ønsker oss at dette blir høyere. Men i realiteten bygges klimatilpasning i stor grad inn i andre prosjekter, særlig bygg og vann- og avløpsanlegg, forklarer Granquist.
I søknadene om grønne lån vurderer Kommunalbanken blant annet risiko knyttet til flom, skred, stormflo og økt nedbør.
– Vi har krav om å integrere klimatilpasning i risikostyringen. Derfor jobber vi med å forbedre metoder og modeller for å forstå den fysiske klimarisikoen, forklarer Granquist.
Slik klimatilpasser kommunene seg:
For å vise hva klimatilpasning kan bety i praksis, løfter Granquist frem tre kommunale prosjekter:
– I Kongsvinger-regionen har kommunene Kongsvinger, Grue, Eidskog, Sør- og Nord-Odal bygget nytt vannverk på et tryggere sted etter erfaringer med flom. Prosjektet kostet nesten 90 millioner kroner.
Et annet eksempel er fra Båtsfjord kommune, hvor de tok høyde for et ekstremt scenario:
– Det ble bygget en ny servicekai for 104 millioner kroner. Kaien ble løftet til 3,1 meter over dagens nivå for å møte framtidige høye havnivåer og risiko for stormflo.
På Økern i Oslo bygges ny ungdomsskole, barnehage, flerbrukshall og ny park på en tidligere industritomt. Her ble den samlede kostnadsrammen på 2,3 milliarder kroner.
– Et viktig grep der var å åpne Refstadbekken. Tidligere gikk den i rør under området. Ved å åpne bekken får man bedre overvannshåndtering, lavere risiko for framtidige skader og samtidig et bedre nærmiljø.
Ekspertutvalg: – Dyrt å utsette
Budskapet fra Kommunalbanken ble også gjentatt av regjeringens ekspertutvalg om klimatilpasning. Under Arendalsuka pekte utvalgsleder Ingrid Hjort på at mange av konsekvensene fortsatt er vanskelig å prise, men at det fort kan bli dyrt å utsette nødvendige klimatiltak. Samtidig advarte Hjort mot å tro at alle kommuner kan løse utfordringene alene.
– Geografien bestemmer hvor vi får nytte av å samarbeide. Den følger ikke kommunegrensene, uttalte hun.
Hele rapporten fra Ekspertutvalget om klimatilpasning med tittel «Norge i hardt vær» kan leses her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/cd62c59fc66f4ba692fbc7555727f6a9/no/pdfs/norge-i-hardt-vaer.pdf
Gevinsten er ofte usynlig
Ifølge ekspertutvalget er den største utfordringen med investeringer i prosjekter for klimatilpasning at gevinsten ofte er usynlig. Skader som aldri skjer, dukker heller ikke opp i budsjettene.
Jannicke Trumpy Granquist i Kommunalbanken mener derfor det er viktig å se på klimatilpasning som en langsiktig investering:
– Selve klimatilpasningen koster, men det vil koste mer å ikke gjøre noe. Vi ønsker flere rene klimatilpasningsprosjekter, men også at flere kommuner bygger klimatilpasning inn i sine øvrige investeringer. Så vi sier ja takk, begge deler.
Se opptak av arrangementet «Klima, kommuner og kostnader» under Arendalsuka her: