Med en visjon om netto null utslipp innen 2030 har Drammen Havn de siste årene satt klima og bærekraft høyt på agendaen.
– Vi trenger hjelp til å tenke nytt og utfordre oss selv. Vi har kommet langt, men det er fortsatt store utfordringer som må løses dersom vi skal nå målene våre, sier HMS-leder Gudveig B. Nordahl.
Hun trekker frem landstrøm som et godt eksempel.
– Infrastruktur er på plass, men teknologien og tilgjengeligheten på skipssiden er ennå ikke god nok. Her er vi avhengige av at både teknologiutvikling og regelverk går i riktig retning.
Nordahl håper også at stadig strengere miljøkrav fra myndighetene vil gi havnene flere virkemidler overfor rederiene.
Viktig knutepunkt
Drammen Havn er Norges største bilimporthavn. Omtrent syv av ti biler som kommer til Norge passerer gjennom havna før de fraktes videre ut i landet. I 2025 ble det satt ny rekord med over 148.000 importerte biler.
Havna er samtidig et av landets viktigste knutepunkter for samspillet mellom sjø, vei og bane. Nye jernbanespor inn på havneområdet skal bidra til mer effektiv og miljøvennlig godshåndtering, mens ny høyspentinfrastruktur nå klargjøres for fremtidig tungbillading.
– Vi ser at stadig flere lastebiler går over til elektrisk drift. Samtidig er det fortsatt deler av transportnæringen hvor teknologien ikke er moden nok. Derfor må vi bygge infrastrukturen parallelt med utviklingen i markedet, sier Nordahl.
Hun understreker at havna i begrenset grad kan styre hvordan bilene transporteres videre etter at de er losset.
– Men vi kan legge til rette og påvirke. Som havn har vi stor kontaktflate mot transportører, rederier og andre aktører, og dermed også mulighet til å drive utviklingen i riktig retning.
Klimaregnskap skal gi bedre beslutninger
Som ny klimapartner får Drammen Havn bistand til blant annet klimaregnskap og analysearbeid gjennom Klimapartnere Buskeruds samarbeid med Asplan Viak.
Nordahl mener dette blir viktig for å få bedre oversikt over hvor utslippene faktisk oppstår.
– Bærekraft er blitt et veldig bredt begrep. Derfor er det viktig for oss å få et solid klimaregnskap som viser hvor vi bør prioritere innsatsen.
Den tidligere laboratorielederen ved Buskerud vann- og avløpssenter kom til Drammen Havn i 2008.
– Da jeg begynte her, hadde HMS en annen rolle enn i dag. Gjennom disse 17 årene har klima, miljø og bærekraft fått langt større betydning, både for virksomheter generelt og for havna spesielt.
Store investeringer venter
På havneområdet arbeider i dag 17 ansatte direkte for Drammen Havn, men flere hundre personer har sitt daglige virke innenfor havnas grenser.
– Når en kranfører løfter last, setter det i gang en lang verdikjede med bryggearbeidere, transportselskaper og logistikkaktører. Det viser hvor viktig havna er for næringslivet i regionen.
Drammen Havn har allerede investert i elektriske kraner, mens andre maskiner benytter biodrivstoff. Samtidig er utskifting av tungt havneutstyr blant de største utfordringene på veien mot lavere utslipp.
– Den dagen vi må bytte ut de største kranene, snakker vi om svært store investeringer. Det er nok den største enkeltutfordringen vi står overfor, sier Nordahl.
Likevel mener hun havna har et godt utgangspunkt.
– Vi har en tydelig strategi for klima- og miljøarbeidet, og den oppdateres jevnlig. Etter bare én måned som klimapartner har vi allerede fått mange nye impulser og ideer.
Skal lære av andre
Leder for Klimapartnere Buskerud, Tor Peter Barfod, mener Drammen Havn er en viktig tilvekst til nettverket.
– Drammen Havn er en aktør som både utfordrer og bidrar. Klimaarbeidet er godt forankret hos toppledelsen og er et godt eksempel på hvordan partnerskapet skal fungere i praksis, sier han.
Gjennom webinarer, samlinger og erfaringsutveksling med andre medlemsbedrifter partnere i bransjen håper havna å finne nye løsninger for grønn omstilling.
For Gudveig Nordahl handler det om mer enn bare utslippskutt.
– Vi er stolte av å være en av de få større havnene i Norge som ligger midt i en bykjerne og samtidig får mulighet til å utvikle oss videre. Da har vi også et ansvar for å vise at vekst og klimaomstilling kan gå hånd i hånd.