Norges sørligste ASKO
Bak kjøledisken i dagligvarebutikken ligger et omfattende logistikkapparat. Hos ASKO Agder jobber 300 ansatte med å sørge for at varene kommer frem til rett tid, og med stort fokus på klima, miljø og spesielt matsvinn.
De jobber med et evighetsperspektiv i ASKO. Derfor er klima og miljø helt avgjørende, fremhever daglig leder Morten Aa Djupvik.
Som ett av 13 regionslagre i Norge, og det sørligste, spiller anlegget en sentral rolle i vareflyten til butikker, restauranter og serveringssteder i Agder og Vest-Telemark. Om sommeren er trykket særlig stort, når turister strømmer til Sørlandet og etterspørselen øker kraftig.
Store mengder mat, stadig mindre matsvinn
I fjor ble det kastet 639.250 kilo mat fra butikker tilknyttet ASKO-systemet i Agder. Tallet illustrerer utfordringen.
«Det handler om å ha riktig vare til riktig tid, og i riktig mengde»
– Transportsjef og bærekraftsansvarlig Arild Smebye
Han forteller videre at de først og fremst jobber med matsvinn av etiske grunner, ikke bare økonomiske.
For å nå målene jobber selskapet systematisk med å treffe bedre på innkjøp.
Ny teknologi gir bedre kontroll over holdbarhet
Et viktig tiltak er bruk av teknologisystemet Luminate. Det bruker video og maskinlæring for å forbedre vareflyt og planlegging av enda mer presise ordre. Systemet ble tatt i bruk for to år siden og er fortsatt under utvikling.
I tillegg tar ASKO i bruk nye produktmerkinger. Et eksempel er «Folkets kjøttdeig», som har gått over fra tradisjonell strekkode til 2D-kode. En 2D-kode kan inneholde mer informasjon enn en tradisjonell strekkode, som for eksempel holdbarhetsdato, og ulike detaljer om produksjon. Dette gir butikkene langt bedre oversikt over varelageret.
Smebye forklarer at det nye systemet gir dem langt mer informasjon og bedre mulighet til å planlegge nedprising og unngå svinn.
Mat som ikke blir solgt håndteres som ressurser
Smebye forteller at dersom de holder seg i de øverste nivåene, vil det ikke regnes som matsvinn i henhold til regelverket. Og det klarer de!
I 2025 donerte ASKO over 900 tonn mat til matsentraler. Når mat ikke kan brukes til mennesker, forsøkes det brukt til dyrefôr, men her stilles det en rekke krav. Det må være helt fritt for emballasje og forurensning. Ifølge Smebye er det fortsatt for dyrt å få til i stor skala.
En del av avfallet går også til biogassproduksjon, blant annet ved «Den magiske fabrikken» i Tønsberg. Her omdannes avfall til biogass og biogjødsel.