I 2014 besluttet KLP etter en grundig utredning å utelukke kull fra investeringene, å øke direkteinvesteringene i fornybar energi, å utøve eierskap i CO₂-intensive selskaper og å rapportere på karbonavtrykket.

Dette har vært en spennende reise, og her deler vi noen av de erfaringer vi har gjort oss.

For det var med ydmykhet og stor grad av usikkerhet vi skrev vår konklusjon og anbefalinger om uttrekk av kull. Kull er den billigste energikilden og i mange tilfeller svært viktig for å løfte mennesker ut av fattigdom. Foruten den alvorlige lokale forurensningen som kull forårsaker, og selvsagt klimautfordringen globalt, er det vanskelig å finne etiske argumenter for uttrekk av kull. Miljøargumentet er heller ikke fra en investors ståsted rett frem. Andre investorer vil overta våre eierandeler, og utslipp eller miljøpåvirkning vil antakelig ikke påvirkes. Finansielt kan det finnes, avhengig av tidspunkt, både argumenter for og mot investeringer i kull, men som en indeksinvestor tar vi ikke markedssyn, våre investeringer følger markedet opp og ned.

Det sentrale spørsmålet vi stilte oss var følgende: Hva er det vi ønsker å oppnå? Er det rene hender? Nei. Vi ønsker å bidra til å nå togradersmålet. Hva kan vi gjøre for å bidra til dette? Hva kan gjøres uten at det truer forretningsgrunnlaget "trygg pensjonsforvaltning" – det vil si uten at det øker den finansielle risikoen betydelig?

Solgt kullselskaper for 1,5 milliarder

Konklusjonen ble at å utelukke all fossil energi ikke kunne gjøres fra et finansielt risikoperspektiv. Men å utelukke kull, det kunne vi gjøre da den finansielle risikoen knyttet til kulluttrekk var liten. Kull bidrar også med betydelig lokal forurensning og FNs klimapanel er tydelig på at forbrenning av kull, i størrelsesorden som i dag, ikke er forenlig med togradersmålet.

Altså var det å trekke ut kull også noe vi kunne forankre i anbefalingene fra FNs klimapanel. Vi kunne også kombinere kulluttrekket med å investere mer i ny fornybar energi i utviklingsland, der behovet for energi er størst og alternativet ofte er kull. Det er også her mange av de utelukkede kullselskapene finnes, slik at vi sånn sett bidrar til et grønt skifte ved å vri finansiering fra kullenergi til fornybar energi.

Siden da har vi utelukket 42 kullselskaper fra investeringene våre til en verdi av ca 1,5 milliarder. Vi har øremerket en milliard til investeringer i fornybar energi i utviklingsland – så langt er det investert i 4-5 solkraftverk og et vindkraftverk. Vi har ført en direkte dialog med et 60-talls selskaper om miljø – og for flesteparten av disse er klima hovedutfordringen. Til sist har vi rapportert på investeringenes karbonavtrykk for å se hvordan både uttrekk og eierskapsutøvelse påvirker til endringer i våre investeringers karbonavtrykk.