I forslaget til statsbudsjett kuttes bevilgningene til karbonfangst og -lagring kraftig. Både fagforbundet Industri og Energis leder Frode Alfheim og Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen slår på stortrommen. Bare omkring 20 millioner kroner står igjen på bevilgningen til Gassnova som har til formål å utvikle fullskala CO₂-håndtering. Å videreføre årets innsats ville kostet 3-400 millioner kroner. Regjeringen varsler i budsjettet at den vil komme tilbake med et «helhetlig framlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge» når resultatene fra pågående konseptstudier er gjennomgått til våren.

Skiftende norske regjeringer har vært rause med bevilgninger til karbonfangst og -lagring gjennom mange år. Stikkordet er Mongstad. Det har aldri vært uttalt tydelig, men den reelle begrunnelsen for viljen til å bruke store penger har vært knyttet til ideen om at CCS kunne sikre at gassressursene ikke blir verdiløse når klimapolitikken på et eller annet fremtidig tidspunkt gjør at den ikke lenger kan brennes uten å renses.

Redningsaksjon for gassen, ikke verden

CCS har vært en norsk paradegren, repetert i taler, innlegg og stortingsmeldinger i mange år. Men Norge har ikke drevet med dette for å redde verden, men for å redde verdien på norsk gass.

De siste årene har det blitt stadig tydeligere at karbonfangst på gasskraft ikke har hverken politikken eller økonomien med seg, og interessen har derfor dreid i retning av karbonfangst i prosessindustri. Det pågår statsstøttet arbeid hos Yara, Norcem og ved Klemetsrudanlegget for å utvikle karbonfangstprosjekter innen henholdsvis gjødsel, sement og søppelforbrenning. Samtidig holder Statoil på med å rigge til et opplegg for lagring i Nordsjøen, og det er bare et par uker siden det ble at både Shell og Total gjerne vil være med på dette.