Equinor – fortsatt et oljeselskap med fornybar som «attåtnæring»

Equinor vil fortsatt om 15 år være et oljeselskap med fornybar energi som en tilleggsaktivitet – dersom ikke strategien justeres ytterligere. Bildet er fra Dudgeon-anlegget i Storbritannia. (Foto: Jan Arne Wold, Equinor)
Nyheten: Equinorpresenterte torsdag sitt resultat for 2019 og en oppdatert klimasatsing:
Klimanøytralitet i 2030, mer fornybar energi, og halvering av karbonintensiteten
fra hele virksomheten innen 2050, er overskriftene.
Hva betyr det? Equinor er som andre store
oljeselselskaper inne i en omstilling der de gradvis skyver virksomheten i klimariktig
retning. De konkrete tiltakene Equinor lanserer innebærer en skjerping og
klargjøring i forhold til det som tidligere er meldt.
Konteksten: Det er ingen tvil om at Equinor under
Eldar Sætres ledelse har gjort viktige retningsvalg, men spørsmålet er om
forandringene skjer i høyt nok tempo. Shell, Eni, Total, Repsol og BP er også
inne i en liknende transformasjon, mens de amerikanske selskapene henger etter.
Informasjonen som ble sluppet torsdag, viser at Equinor også om 15 år vil være et oljeselskap med fornybar energi som «attåtnæring». 12-16 GW i 2035 er ikke mye for et selskap som er så stort som Equinor, og som har hele verden som marked. Danske Ørsted har til sammenlikning ambisjon om å nå 20 GW i løpet av de nærmeste fem årene. Ørsted har nå en børsverdi på 46 milliarder dollar, mens Equinor, som er et mye større selskap, verdsettes til i overkant av 60 milliarder dollar. Utviklingen i aksjekursen for de to selskapene er interessant.

Kjernen i saken: Equinor vil i de kommende årene
investere 10-12 milliarder dollar i året. Fornybarandelen vil være relativt
høy, anslått av konserndirektør Pål Eitrem til 2-3 milliarder dollar – før prosjektfinansiering.
Det er Dogger Bank prosjektet i Storbritannia som er den store jobben fremover.
Når prosjektene er oppe og står, vil Equinor trolig selge seg noe ned og få inn
investorer som pensjonsfond, som har lavere avkastningskrav. Dette er positivt
og frigjør kapital. Men det gjør samtidig at de 2-3 milliardene Eitrem snakker
om reduseres. For å sette fornybarinvesteringene i ytterligere perspektiv, så
utgjør kostnadene til oljeleting omkring 1,4 milliarder dollar i 2020. Equinor
har ingen ny guiding på fornybarandelen i investeringene. Det er fortsatt 15-20
prosent i 2030 som er målet. Dette vil ganske sikkert bli nådd.
Equinor knytter alltid spørsmålet om fornybarandel til
tilgangen på prosjekter. Offshore vind er den delen av fornybar energi-markedet
som i størst grad er avhengig av offentlige myndigheters tilrettelegging. Hvert
prosjekt er stort, men det er ikke så mange av dem. Å satse på offshore vind
alene er derfor en sårbar strategi, selv om det er ventet svært sterk vekst både
i Europa og ellers.
En bredere satsing – også med vind og på land og ikke minst
solenergi – ville gjort det lettere å bygge en stor fornybarportefølje fortere.
Men det er altså ikke ambisjonen – ennå.
Hva skjer fremover? Oljesektoren er under økende press. Det er en
stigende forventning til at selskapene gjør mer for å bekjempe klimaendringene –
og det viktigste de kan gjøre er å investere mer i fornybar energi. IEA viste tidligere i
vinter at «big oil» så langt har investert under 1 prosent av sin kapital utenfor
kjernevirksomheten.
Det er sterk grunn til å tro at forventningene fra
omgivelsene overfor oljeselskapene om å gå i grønnere retning vil tilta i
styrke og kraft.
Derfor er det neppe siste gang at Equinor erklærer at selskapet
vil skjerpe sine klimamål og øker sine investeringer i fornybar energi.

