Equinors klimakutt: (Litt) renere olje er ikke «den nye oljen»

Equinors konsernsjef Eldar Sætre lover lavere klimagassutslipp fra selskapets virksomhet på norsk sokkel. (Foto: Anders Bjartnes)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Equinor – og resten av norsk oljeindustri – har de siste dagene
demonstrert hvordan de kan sette dagsorden
både politisk og i mediene. Selskapet og bransjen er en sterk maktfaktor i det
norske samfunnet. Næringen er på leting etter grep som kan sikre den langsiktig
og bred samfunnsmessig aksept – i krysspresset mellom en stadig mer
klimabevisst opinion og investorer som stiller spørsmål ved den langsiktige
forretningsmodellen og bransjens eksistensberettigelse: Hvor lenge har olje og
gass en rolle i en verden som skal til nullutslipp?
Løfter om utslippskutt fra egen produksjon er den enkle
delen av denne jobben. Klimagassutslippene skal kuttes i samme takt som EUs
klimamål tilsier. Det forbedrer den eksisterende virksomheten, men endrer ingenting
fundamentalt.
La oss se litt på hva utspillene fra Equinor og olje-lobbyen
Konkraft mandag egentlig er – og hva det ikke er.
Utslippskutt: Equinor og næringen lover 40 prosent kutt i klimagassutslippene frem til 2030 og setter mål om nullutslipp til 2050. Det som monner når det skal gjennomføres klimakutt på sokkelen, er at kraftforsyningen på installasjonene byttes fra gass til fornybar strøm.
Norsk olje blir litt renere. Elektrifisering av oljeplattformer betyr at klimagassutslipp kan kuttes i store jafs. Uansett synet på oljesektorens fremtid er det bra at eksisterende produksjon foregår så rent som mulig. Tidligere slike fremstøt har vært solgt inn som såkalte «spleiselag», men det som ble sagt mandag tyder på at CO₂-prisen nå har blitt så høy at elektrifisering kan ordnes uten subsidier. Det betyr at klimapolitikken virker. Summen av den «særnorske» CO₂-avgiften og EUs kvotepris gjør at regnestykkene er annerledes nå enn for noen år siden. Det har blitt dyrere å forurense.
Utslippskostnader driver altså endringer. Selskapene og
næringen gjør det som er rasjonelt når kostnadene ved utslipp øker. Når
CO₂-prisen øker, så blir elektrifisering mer lønnsomt. Det er dette som er hensikten
med klimapolitikken.
Reformene i det europeiske kvotesystemet, der
overskuddskvoter skal settes på «lager» og etter hvert kastes, gjør at
sammenhengen mellom klimakutt i norsk oljesektor og reelle utslippsreduksjoner
i Europa, er mye tydeligere enn før. Med andre ord: kuttene på sokkelen girlavere europeiske og globale CO₂-utslipp.