EUs kvotemarked virker: Høye CO₂-priser, billig gass og mer fornybar kutter utslipp
Endringene i Storbritannias kraftsystem de siste årene har vært formidabel. Se hvordan kullbruken har falt. (Kilde: Electricinsights.co.uk)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
De siste dagene har det kommet mye ny informasjon om utviklingen i kraftmarkedene i Europa gjennom 2019. Den generelle trenden er store forandringer i kullets disfavør. Dette er for eksempel bildet i Spania, i Storbritannia, i Tyskland, i Nederland. Fornybar energi og gass overtar. Betingelsene for skifte fra kull til gass i kraftproduksjon har vært svært gode det siste året: CO₂-prisen har vært høy, gassprisene lave. Det siste er dårlig nytt for de norske statsfinansene, men kombinasjonen høy CO₂-pris og lave gasspriser er effektivt når kullet skal utkonkurreres. Denne trenden gir store klimakutt innenfor EUs kvotemarked.
Spørsmålet om klimakutt innen kvotesektoren er reelle, kommer opp ved ujevne mellomrom. Sist ute er etoppslag i Aftenposten 8. januar der vinklingen er at Equinors planer om elektrifisering av oljeplattformer ikke vil gi klimakutt uten at det følges opp av ytterligere tiltak, som at EU eller norske myndigheter kaster kvoter. Også i debatten om vindkraft og krafthandel i kabler er det blitt påstått at bygging av fornybar energi og handel med strøm ikke kutter utslipp.
Reform i kvotemarkedet
Kvotemarkedet setter tak på utslippene i Europa. Dette taket senkes hvert år, i henhold til vedtatte regler. Etter en reform i 2017 settes ubrukte kvoter i tillegg på «lager», før de kan slettes permanent. Ordningen kalles Market Stability Reserve og er som mye annen knyttet til kvotemarkedet vanskelig å forstå. For å forklare endringene som ble gjort, og virkningene av den, har tyske Agora Energiewende og Öko-institut bruktbegrepene «vannseng» og «badekar med overløp» for å forstå hva som er forskjellen på før og nå.
