De siste dagene har det kommet mye
ny informasjon om utviklingen i kraftmarkedene i Europa gjennom 2019. Den
generelle trenden er store forandringer i kullets disfavør. Dette er for
eksempel bildet i Spania, i Storbritannia, i Tyskland, i Nederland. Fornybar
energi og gass overtar. Betingelsene for skifte fra kull til gass i
kraftproduksjon har vært svært gode det siste året: CO₂-prisen har vært høy,
gassprisene lave.
Det siste er dårlig nytt for de norske statsfinansene, men kombinasjonen høy
CO₂-pris og lave gasspriser er effektivt når kullet skal utkonkurreres. Denne
trenden gir store klimakutt innenfor EUs kvotemarked.

Spørsmålet om klimakutt innen kvotesektoren er reelle, kommer opp ved ujevne mellomrom. Sist ute er etoppslag i Aftenposten 8. januar der vinklingen er at Equinors planer om elektrifisering av oljeplattformer ikke vil gi klimakutt uten at det følges opp av ytterligere tiltak, som at EU eller norske myndigheter kaster kvoter. Også i debatten om vindkraft og krafthandel i kabler er det blitt påstått at bygging av fornybar energi og handel med strøm ikke kutter utslipp.

Reform i kvotemarkedet

Kvotemarkedet setter tak på utslippene i Europa. Dette taket senkes hvert år, i henhold til vedtatte regler. Etter en reform i 2017 settes ubrukte kvoter i tillegg på «lager», før de kan slettes permanent. Ordningen kalles Market Stability Reserve og er som mye annen knyttet til kvotemarkedet vanskelig å forstå. For å forklare endringene som ble gjort, og virkningene av den, har tyske Agora Energiewende og Öko-institut bruktbegrepene «vannseng» og «badekar med overløp» for å forstå hva som er forskjellen på før og nå.

Før denne reformen fungerte kvotemarkedet som en «vannseng». Legger man seg på den ene siden, så skyves bare vannet til side. Akkurat på samme måte vil et kvotemarked i prinsippet fungere: Kuttes det utslipp et sted i systemet, kan utslippene et annet sted økes. Men med reformen av kvotesystemet er dette annerledes. Vannsengen er erstattet av et «badekar med overløp». Legger man seg i et badekar så renner det over. Med reformen i kvotemarkedet så havner overskuddskvoter på et lager, før de senere slettes. Vi har publisert ganske mye om denne ETS-reformen på Energi og Klima. Se for eksempel denne teksten fra Stig Schjølset. På Klimavakten har vi også lenker til mye bakgrunnsinformasjon, i tillegg til oppdaterte prisdata.

Det kan selvsagt ikke sies med 100 prosent sikkerhet hvordan EU-vedtak om tre, fem eller ti år vil kunne påvirke kvotemarkedet, men trenden er at utslippsforpliktelsene skjerpes og at kvotetaket dermed senkes. Man må uansett kunne anta at det blir lettere å senke kvotetaket når utslippene faller – og det ser vi at skjer nå, mye på grunn av den høye CO₂-prisen.

Store utslippskutt

I Tyskland falt de samlede utslippene
i fjor med 50 millioner tonn CO₂. Årsaken er mye mindre bruk av kull.

I Spania falt utslippene fra
kraftsektoren med drøyt 30%, grunnet vesentlig mindre kullkraft og mer fornybar energi.

Det samme er bildet i Nederland.

Men den mest spektakulære utviklingen de siste årene har man sett i Storbritannia. Der startet kullets nedgang også litt tidligere enn på kontinentet, mye knyttet til den «særbritiske» CO₂-prisen. Britene satte et «gulv» for CO₂-prisen, mens den fortsatt var på et lavt nivå ellers i EU. Carbon Brief har lagt mye arbeid i denne grundige historien om transformasjonen av det britiske kraftsystemet.

Gassen neste mann ut

Avkarbonisering av kraftsektoren
er en helt nødvendig del av veien til nullutslipp. I fasen de fleste EU-land nå
er inne i, er det positivt at gass overtar for kull. Derfor kan det godt hende
at gassforbruket øker i EU de nærmeste årene. Men dette må ikke forlede noen
til å tro at gassen har en lang og lys fremtid – og at gassvolumene vil være
store nær sagt til «evig tid». Når kullet er borte, vil hver eneste nye vindmølle, solcelle og kraftkabel bety
at fornybar energi øker sin markedsandel på gassens bekostning. Samtidig vil en
høy CO₂-pris virke i gassens disfavør, når konkurransen kommer fra fornybar
energi. Det som avgjør hvor fort dette går, er utbyggingstakten for fornybar
energi. Der er bildet nyansert. Blant dårlige nyheter er at utbyggingen av
vindkraft nesten har stoppet
opp i Tyskland. Blant gode nyheter er at solenergiutbyggingen
i Spania økte kraftig i fjor – etter mange års stillstand.