I midten av mars kom Enovas årsmelding for 2024. Der skriver de at det er gitt totalt 11,6 milliarder kroner i støtte til 25 000 prosjekter: 4 500 enkeltprosjekter i offentlige og private virksomheter, og mer enn 21 000 tiltak i norske boliger.

Enova-støtten skal bidra til en raskere klimaomstilling i samfunnet, slik at vi når klimamålene vi har forpliktet oss til. Norske myndigheter har valgt å ramme inn sirkulær omstilling som en del av klimaomstillingen. I fjor kom regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi, og nylig ble det også besluttet å lansere et mangeårig samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi.

Norge er et land med høyt forbruk og lav sirkularitet. Circularity Gap Report Norway fra 2020 målte eksempelvis den norske økonomien som beskjedne 2,4 prosent sirkulær. Det er stusselige greier, og bidrar heller ikke spesielt til klimaomstilling!

Et eget delmål for «økt ressurseffektivitet og sirkulærøkonomi» ville styrket Enovas rolle og utløst effekter på flere miljøparametere enn klima. Det er derfor en tapt mulighet at delmålene i Enovas styringsavtale for 2025-29 fremdeles er så ensidig innrettet mot klima- og energiløsninger.

Norge genererer årlig rundt 11 millioner tonn avfall. Bygg- og anleggssektoren er størst, med om lag en fjerdedel. Men for at sirkulære løsninger skal kunne oppskaleres og bli konkurransedyktige, må markedet ha hjelp. Mengden ombruk av byggevarer er nær null, og måles ikke en gang av SSB. Selv om Enova har egne programmer rettet mot mulighetsstudier og prosjektering for ombruk i bygg, ble disse bare tildelt 12,7 millioner kroner i 2024.

Innsatsen står altså ikke i forhold til behovet, og dette er ikke nytt. Tilbake i 2022 kartla Deloitte på oppdrag for Sirk Norge at bare 0,2 prosent av virkemiddelapparatets støtteordninger tildeles gjenvinningsaktører.

Sirk Norges anbefaling til regjeringen er derfor at 1 milliard kroner av statsbudsjettet øremerkes sirkulære formål. Enova bør bidra til sirkulær omstilling som utløser større klimaeffekter, og da må det etableres flere spissede programmer. Det er behov for alt fra etablering og drift av ombrukssentraler for byggevarer, til storstilt digitalisering og IT-arkitektur for datadeling langs hele verdikjeder, til industrielle gjenvinningsløsninger som kan erstatte forbrenning – for eksempel for tekstiler og plast.

Selv ChatGPT har konstruktive forslag til hvordan den sirkulære omstillingen kan styrkes:

• Øke bevilgningene til sirkulære prosjekter, særlig for bygg- og anleggssektoren.
• Stimulere utviklingen av nye verdikjeder for ombruk og resirkulering ved å støtte pilotprosjekter og innovasjonsprogrammer innen sirkulærøkonomi.
• Integrere sirkulære krav i alle støtteordninger, for eksempel ved å prioritere prosjekter som bruker resirkulerte materialer eller reduserer avfallsmengden.
• Bidra til kompetansebygging og informasjonsspredning om sirkulære løsninger i alle sektorer.

Enovas årsrapporter fra og med 2025 har med andre ord alle muligheter til å bli mer positiv lesning, også fra et sirkulært ståsted.