I tre tiår har det norske strømsystemet kort fortalt vært organisert under følgende prinsipp: Vi produserer grønn og billig strøm som husholdningene betaler litt ekstra for, slik at vi kan ha en ekstra konkurransedyktig industrisektor, og så sender vi foredlede industriprodukter til eksport heller enn strøm.

I sommer er det merkbart at dette har endret seg. Europa skriker etter kraft, og det behovet øker etter hvert som millioner av kjøretøyer på kontinentet skal elektrifiseres og kull- og atomkraftverk skal erstattes. Norge leverer deler av dette behovet med et økende antall kabler til kontinentet, og påvirkes derfor i økende grad av prisdannelsen i det europeiske kraftmarkedet og i minkende grad av nedbørsmengde og temperatur her på berget.

Nytt strømsystem, klimamål og husholdningenes tålegrense

Med et større innslag av uforutsigbare kraftkilder, som vind og sol, og et mer volatilt klima, øker på kort sikt sannsynligheten for store utslag i strømprisen.

Og med det, antakelig sjansen for å nå husholdningenes tålegrense. Det er ingen tjent med.

Hvordan skal da prinsippene for de neste tiårenes strømmarked utformes?

Hvilke tangenter har en ny regjering å spille på?

Strømregningen består av tre elementer; strømpris, nettleie og avgift.

Strømprisen er det ingen som argumenterer for å bestemme på noen annen måte enn gjennom prisdannelsen på strømbørsen. Men man kan legge til rette for at denne prisen dannes med tilstrekkelig tilbudsside.

Med lite fremdrift på vindkraft i sikte, har vi som nasjon så langt forspilt en av de beste sjansene for å gjøre strøm både ren og billig for alle. Det er tema for en annen kronikk, men bør være et tankekors inn i en debatt om byrdefordeling av dyr strøm.

Nettleiener planlagt endret fra nyttår. Da vil NVE at nettselskapene går over fra en modell der man i hovedsak betaler for mengden strøm man bruker, til fastpris. Dette er helt uforståelig idet det gjør energisparing mindre lønnsomt, og i tillegg kan ha uønskede fordelingsvirkninger: Det er langt fra sikkert at jeg med en stor enebolig kommer til å betale mer nettleie enn en moderne, liten leilighet.

Nettleien er også svært ulik omkring i landet, og det kan ikke forklares kun med geografi og bosetting. Dette er et irritasjonsmoment for Senterpartiet og en komplikasjon for stadig flere energistyringsdingser, som ikke akkurat kommer ferdigprogrammert fra Samsung og Tesla, optimert for Haugland Kraftnetts tariffsystem.