Kjernekraft og klimakamp
På kort sikt er det ingen tvil om at nedbyggingen av kjernekraft i Tyskland og Japan gir mer CO₂-utslipp. Men trolig er det viktigere at beslutningene også fremmer et grunnleggende skifte i retning av et fornybart og bærekraftig energisystem.
Fukushima-ulykken trigget Tysklands beslutning om å avvikle kjernekraften. Fredag kunngjorde japanske myndigheter at landet vil stenge ned landets kjernekraftverk frem mot 2040.
Japan er storimportør av både kull, olje og gass og landets energipolitikk vil derfor ha store implikasjoner for de globale energimarkedene. Det er ventet at den japanske energiomstillingen i årene fremover vil gi sterk vekst i etterspørselen etter LNG og det er allerede en sterk fornybar-boom under oppseiling.
På de to første månedene som har gått siden japanerne innførte politikk til støtte for fornybar energi, er det investert to milliarder dollar. 34.000 husholdninger og bedrifter har meldt seg som selgere av kraft i et system der kraftselskapene forpliktes til å kjøpe strømmen til fast pris i en periode på inntil 20 år. Solsubsidiene i Japan er satt på et meget høyt nivå – for å kick-starte markedet.
Japan har tradisjonelt hatt en energisektor preget av monopoler som kontrollerer både nett og produksjon, men dette løses nå opp og det skjer en desentralisering. Bedrifter og husholdninger blir sine egne kraftverk og et enveis og sentralisert system vil gradvis omdannes til en mer desentralisert struktur. Man får en overgang fra kull/kjernekraft til fornybart, mens det parallelt skjer en desentralisering både geografisk og i form av et mye mer spredt eierskap. Det er dette som har skjedd i Tyskland det siste tiåret.
Dette systemskiftet har internettets revolusjonerende kraft, mener den amerikanske økonomen og skribenten Jeremy Rifkin. Rifkin har blant annet vært en viktig rådgiver for EU-kommisjonen.
Kjernekraft- og kullinteressene står i veien for utviklingen Rifkin peker på. Den ødelegger det økonomiske fundamentet for deres virksomhet. Når så beslutningene om å stenge ned kjernekraftverkene iverksettes, tvinges de tradisjonelle kraftselskapene til å tenke annerledes.
I dette perspektivet er kjernekraftbeslutningene i Tyskland og Japan positive også ut fra et klimaperspektiv. Stengte kjernekraftverk betyr helt klart at CO₂-utslippene i det korte bildet blir høyere enn de ellers ville vært, men samtidig at omstillingen i energisektoren vil gå fortere. Fornybar energi, vind og sol, kan rulles ut svært raskt om forholdene ligger til rette.
Denne dimensjonen gjør at det er grunn til å se lysere på livet enn Mark Lynas gjør i denne kommentaren i The Guardian. Han mener klimakampen er dødsdømt uten kjernekraft.
Det er selvsagt ikke nok med småskala solenergi på hustakene. I Japan er det nå en rekke større solkraftverk underveis, likeledes prosjekteres mye vindenergi, både onshore og offshore. Investeringene frem til 2030 er estimert til svimlende 640 milliarder dollar.
Solmarkedet i Japan er ventet å vokse kraftig fremover.
Når det gjelder vind, er det spennende hva som skjer offshore. Statoils Hywind skal være underveis til Japan. Kostnadsmessig er alternativet for japanerne å bruke importert LNG. Det gir ikke billig strøm. Japanerne betaler neste dobbelt så mye for gass som i Europa, og fire-fem ganger så mye som i USA.
En av de mest spennende aktørene i det japanske energiskiftet er dot.com og telekom-milliardæren Masayoshi Son som nå bygger vind- og solparker i rask takt.
Han har hyret den svenske energi-eksperten Tomas Kåberger som sin rådgiver. Her skriver Kåberger om det store skiftet i energisektoren og hvordan Asia går foran.
