I skyggen av flyktningestrømmer, terrorisme og vedvarende uro i Midtøsten og Nord-Afrika, lurer spørsmålet: Er klimaendringer en årsak til den negative spiralen? Spørsmålet er ikke nytt, men for første gang har vi nå lokale og regionale forskningsdata som belyser temaet. De intervjuede landsbyboerne i en ny undersøkelse utgitt av Verdensbanken beretter om mer sporadisk og mindre regn de siste årene, om lengre tørkeperioder og at det ikke er ressurser i landsbyene til å mestre endringene. Migrasjon trekkes frem som et av flere tilpasningstiltak. Klimaendringer alene er sjelden utløsende, men forskningsrapporten belyser hvordan endret klima i samspill med andre faktorer som ressursfattigdom og svake politiske institusjoner må forventes å gi økte flyktningestrømmer i årene fremover.

Funnene er publisert i rapporten Climate Change and Migration – Evidence from the Middle East and North Africa. De bygger på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer foretatt i 2010-11 blant 4000 husholdninger i Syria, Egypt, Algerie, Marokko og Jemen. Bak prosjektet står forskere og eksperter tilknyttet Verdensbanken, amerikanske Rand Corporation og det franske utviklingsdirektoratet AFD.

Regn er blitt mer uforutsigbart de siste årene, sammenlignet med hva som var vanlig tidligere, svarer hele tre fjerdedeler av husholdningene som deltok i undersøkelsen. Et omtrent like stort antall svarer at temperaturen er blitt varmere. Rundt 65 prosent oppgir det er blitt mindre regn, og at jorden er blitt tørrere enn den var før. Ellers svarer over 60 prosent at regntiden er blitt kortere og at de oftere rammes av tørke.

Ikke overraskende melder respondentene at dyre- og plantesykdommer er blitt mer utbredt, at det er blitt mindre vann i brønner, bekker og vann, at familien oftere utsettes for ørkenspredning, feilslåtte avlinger og tap av husdyr. «Vilkårene for å dyrke jorden er blitt stadig vanskeligere. På den ene siden er det tørke, og på den andre siden mangler vi utstyr og metoder … Alle bøndene i dette området har blitt rammet av tørken og tapt avlinger», uttaler en av respondentene, en bonde i Algerie. I en studie som parallelt ble utført i Marokko, svarte hele 92 prosent av landbruksbefolkningen at de var blitt rammet av forverrede klimabetingelser de siste fem årene.

Den mest utbredte effekten som ble rapportert var tap av avlinger som skyldes utilstrekkelig regn. Flertallet opplyste av tapene var så store at de fikk varige effekter på husholdningens produksjonsevne. Hardest rammet ble naturlig nok husholdningene med minst ressurser.

Hva er så mestrings- og tilpasningsstrategien til husholdningene som oppgir at de var rammet av endret klima? 60 prosent svarte at de tærte på oppsparte midler, mens nær halvparten har solgt eller planlegger å selge eiendeler. Nær like mange har søkt eller planlegger å søke om lån. Hele 40 prosent oppgir imidlertid at de har eller vil selge sine husdyr, mens hele 36 prosent oppgir at de har tatt eller planlegger å ta barna ut av skolen.