Regjeringens forslag om fast strømpris på 40 øre pluss moms for alle boliger og hytter går imot alt Norge ønsker å oppnå i strømpolitikken.

Det fjerner insentivene for å flytte strømforbruk bort fra timene med høyt strømforbruk, det svekker insentivene for å gjøre investeringer i energieffektivisering og lokal energiproduksjon, og på toppen av det hele er det de med høyt strømforbruk som får størst utbytte av ordningen.

Strømpris påvirker forbruk

Folk flest sløser ikke med strøm og bruker ikke strøm for moro skyld. Men det er likevel et uomtvistelig faktum at strømpris faktisk påvirker strømforbruket. Når strømprisen går ned, går forbruket opp. Effekten er større på lang sikt enn på kort sikt. På lang sikt er det nemlig ikke bare atferd og vaner som påvirkes, men også hvor mange som investerer i energitiltak.

Konsulentselskapet Thema la nylig frem en rapport om konsekvensene av forslaget til Norgespris. Konklusjonen er klar: Norgespris kan føre til at strømforbruket øker med 1,4 TWh allerede i 2026. Det kan høres lite ut, men det tilsvarer kraftproduksjonen til tre nye vindkraftverk likt det som står i Nord-Odal med 34 turbiner. Dette kommer på toppen av økningen vi allerede har sett fra 2022 til 2024 på 2–3 TWh.

Mange av Norgesprisens forsvarere hevder at strømforbruket i husholdningene rett og slett er en funksjon av utetemperaturen – ikke av strømprisen. Det er ikke riktig. Som ivrige lesere av NVEs rapporter om energibruk vil vite, så korrigeres årlig strømforbruk for nettopp utetemperatur. NVEs siste energibruksrapport viser at temperaturkorrigert strømforbruk i husholdningene ved utgangen av oktober 2024 økte med rundt 1 TWh sammenlignet med samme periode i 2023. Det tilsvarer en oppgang på 2,5 prosent etter at strømforbruk til lading av elbiler er trukket fra.

NVE peker i denne rapporten på flere grunner til at strømforbruket øker: noe lavere strømpriser, mindre fokus på strømpriser i mediene og at folk er blitt vant til dagens nivå på strømprisene.

Blir Norgespris innført med en innretning som skissert på regjeringens pressekonferanse 31. januar, er det godt dokumentert, og tydelig advart mot, at strømforbruket i husholdningene vil øke.

Strømsparing og energieffektivisering undergraves

Siden energikommisjonens rapport ble lagt frem vinteren 2023, har det vært bred enighet blant norske politikere om at energieffektivisering bør stå på toppen av prioriteringslisten for å få tilgang på mer kraft til å erstatte fossil energibruk innenfor transportsektoren og industrien.

Norgesprisordningen vil isteden slå bena under dette – og trekke kraftbalansen og forbruket i helt feil retning.

Å subsidiere folks strømforbruk med 11,5 milliarder kroner i 2026 (Themas beregning) er ikke bare uklokt fordi disse milliardene isteden kunne vært brukt på å støtte energieffektivisering. Det er også uklokt fordi en fastpris på strøm på det nivået som foreslås, vil svekke folks insentiver til å investere i varmepumper og andre energieffektiviseringstiltak uavhengig av nivå på Enovas støtteordninger.

Themas rapport viser en slående sammenheng mellom salg av varmepumper og strømpris. Når strømprisen går opp, skyter salget av varmepumper fart. Når strømprisen går ned, går salget av varmepumper ned. Med Norgespris på strøm finner Thema at salget av varmepumper kan bli 45 prosent lavere i 2030 enn salget ville vært med markedspris på strøm. Det er naturligvis svært uheldig for våre medlemmer, men virkelig alvorlig er det først og fremst for samfunnet, naturen og klimaet.

Høyere og mer variable priser for næringslivet

Når forbruket øker og husholdningene ikke har noen insentiver til å flytte forbruket fra høypristimer, viser Thema-rapporten at vi vil få flere timer med priser opp mot 200 øre/kWh. Pristoppene blir dessuten høyere. Vi vil få flere timer med 13 kroner for en kilowattime slik vi hadde på Sør-Vestlandet i desember 2024.

Det mange nok ikke er klar over, er at norske husholdninger står for så mye som en tredel av strømforbruket i Norge. Med markedspris på strøm vil både husholdninger og næringslivet bidra til å redusere eller flytte strømforbruket bort fra timene med høyest forbruk og høyest pris. Med Norgespris må næringslivet og kommunene alene ta støyten når strømprisene svinger. Den fleksibiliteten husholdningene vanligvis har bidratt med, vil forsvinne.

Thema viser videre at det ikke bare blir flere og større prissvingninger, men at de totale strømutgiftene vil øke for alle dem som ikke er omfattet av Norgespris-ordningen, altså for bedrifter, industrien og norske kommuner. Norgespris for (deler av) næringslivet vil bare gjøre disse utfordringene enda større.

Pris er en effektiv måte å regulere et knapt gode på. Alternativet er å bygge ut langt mer kraft og langt mer nett, for å ta høyde for noen få timer i året der sibirkulden legger seg over landet og panelovnene går for fullt.

Klimaet og naturen betaler en høy pris

I et krevende (debatt)klima, der oppslutningen om en rekke klimatiltak går ned, er energieffektivisering en nærmest konfliktfri måte å kutte utslipp på. Med Norgespris-ordningen legger vi et godt og konfliktfritt klimatiltak på hylla. Isteden vil økt strømforbruk føre til økt behov for å bygge ut mer fornybar kraft og nett enn det som egentlig er nødvendig. Det betyr at også naturinngrepene vil bli flere og større.

Det ligger en rekke forslag om alternative innretninger på Norgespris på bordet – flere av dem sørger nettopp for å bevare insentivene til strømsparing og energieffektivisering. Med litt inspirasjon fra Rosendahl og Lund eller Samfunnsøkonomisk analyse kan regjeringen sikre en bærekraftig Norgespris.