Venstre fikk en politisk seier, mens Jan Petter Sissener mener politikerne er «dumme». Og en stakket stund fredag formiddag var nok mange av verdens oljedirektører svettere i skjorteermene enn det saklig sett var grunnlag for. I de første nyhetsmeldingene ble det meddelt at Oljefondet skulle ut av oljeaksjer som sådan. Men slik var det ikke. Mange selskaper skal ut, men målt i verdi så blir ikke fondets oljeinvesteringer så mye mindre. Oljeaksjer for 70 milliarder kroner skal selges, mens oljeaksjer for 223 milliarder skal beholdes.

Den symbolske og politiske betydningen av Oljefondets nedsalg
er nok likevel betydelig. Oljelandet Norge selger oljeaksjer! Det er et sterkt signal
om institusjonelle investorers stadig mer skeptiske holdning til
petroleumssektoren.

Begrunnelsen for nedsalget er å redusere norsk økonomis
eksponering mot effektene av et oljeprisfall. Finansminister Siv Jensen sier
at «målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i
oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med
leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt
energisektor».

Det er ingen dårlig politisk og finansiell logikk bak denne
konklusjonen, men skal den stå seg over tid må selskapene som nå blir igjen i
fondet overvåkes nøye.

Det er 134 selskaper som ryker ut. Dette er selskaper som av indeksleverandøren FTSE
Russel klassifiseres i undersektoren leting og produksjon. Ved utgangen av 2018
hadde postene i selskapene en markedsverdi på omkring 70 milliarder kroner. På
listen er det mange mindre selskaper som driver i oljesand og skifer, med hjemmeadresseUSA og Canada. Den omfatter også selskaper som russiske Novatek, kinesiskeCNOOC og indiske Indian Oil.