Det er de små skritts politikk som preger stortingsmeldingen om Oljefondet som Høyre- og Frp-regjeringen har lagt frem. Endringene som foreslås er i tråd med anbefalingene fra utvalget Martin Skancke ledet, altså ikke noe nedsalg av aksjer i kullselskaper. Den politiske bataljen i Stortinget vil handle om dette. Aps Torstein T. Solberg, som er saksordfører, har varslet at han vil forsøke å samle flertall om å trekke Oljefondet ut av kull.

Venstres landsmøte fattet i helgen et vedtak som går veldig langt i å forlange at Oljefondet kvitter seg med alt som er av investeringer i fossil energi. Venstre vil ikke bare at fondet skal ut av kull, men også fra oljeselskaper med store klimautslipp. Kriteriene Venstre legger opp til er veldig detaljerte. Skulle Venstres forslag bli vedtatt, ville en streng tolkning tilsi at Oljefondet går ut av så godt som alle fossile energiselskaper.

Debatten om Oljefondets klimaprofil handler egentlig om to ganske atskilte ting.

Oljefondet og aksjeinvesteringene

Kampanjen for nedsalg av fossile aksjer – «divestment» – har skutt voldsom fart de siste par årene. Politisk aktivisme koblet med finansiell risiko har vist seg å være en kraftig blanding. Klima- og karbonrisiko er en realitet en investor som Oljefondet er nødt til å forholde seg til. At Yngve Slyngstad, uten å vente på politikerne, har solgt seg ut av en del kullselskaper, er et godt tegn.

Når det gjelder klima- og karbonrisiko for aksjeinvesteringene, er det kombinasjonen mellom aktivt eierskap og trussel om nedsalg som trolig vil gjøre størst inntrykk på selskapene. Regjeringen legger opp til en kjede av virkemidler og Norges Bank skal «foreta en særskilt risikobasert gjennomgang av selskaper i porteføljen innen utvinning av kull, kraftproduksjon basert på kull og kullbasert energiforedling».

Å vurdere karbonrisiko og forskjellige selskapers grad av eksponering mot energiomstilling og vellykket klimapolitikk er en meget kompleks affære. Det trengs betydelig analysekapasitet. Trolig er det nødvendig å utvikle ny kompetanse. Dette er ikke kunnskap Oljefondet i dag besitter eller som lett kan kjøpes inn. Det trengs forskning, men det må leveres resultater raskt. Kunnskap om karbonrisiko i sektorer og selskaper er et «fellesgode» som bør gjøres tilgjengelig for alle. Selskaper med forretningsmodeller som er veddemål mot klimapolitikken bør eksponeres for den globale offentligheten.