Nærmere lønnsomhet i Tyskland

Norge er ikke verdens største solcelleland. Hvis vi flytter Osmundsens solcellehus til Tyskland, ville han fått en feed-in støtteordning på ca. 1,10 kr kWh. Men du får ikke feed-in støtte for strøm du bruker selv. Å kjøpe strøm koster 29 cent, eller 2,4 kr/kWh. Dermed vil et batteri være mer enn dobbelt så lønnsomt i Tyskland som i Norge, du vil spare ca 1,3 kr/kWh på å lagre og bruke strømmen selv. I vårt eksempel ville vi få en besparelse på 1 950 kr/år og 19 500 i batteriets levetid. En vesentlig forbedring, altså.

Man kan innvende at mange tyske husstandsanlegg er rigget for å levere mesteparten av strømmen ut på nett. Det er derfor mulig å tenke seg at potensialet for egenforbruk er større enn i eksempelet, og at bygget i dag bare bruker for eksempel 10 prosent av strømmen de produserer selv. Men for å øke strømforbruket, må man antagelig da investere i nytt teknisk utstyr i tillegg til batteriet (som elektrisk varmtvannsbereder, varmepumpe eller panelovn) og få nye kostnader. Det er også sånn at du ikke kommer til å klare å bruke all strømmen selv. På de beste dagene vil solcelleanlegget produserer opp mot 20 kWh, mens batteriet bare rommer 7 kWh, så noe strøm må leveres ut på nett. Det er også et spørsmål om det lar seg gjøre å mellomlagre og bruke opp så mye strøm som 1950 kWh per år på et så lite batteri. For å få det til, må batteriet fylles helt opp og så tømmes helt 214 ganger, det vil si hver eneste dag fra og med mars til og med september. Dessuten er det et tap ved lading og utlading, det er heller ikke med, og mulig at du må kjøpe en ny inverter og styringssystem. Det er heller ikke med i regnestykket

Dersom man har et veldig stort hus og et stort solcelleanlegg, kan regnestykket se bedre ut. Men igjen får man problemer med hvor mye strøm man daglig klarer å lade inn i batteriet og så bruke opp. Selv om man klarer å fylle og så tømme batteriet en gang om dagen i snitt, klarer man ikke å lagre mer enn 2500 kWh i året, men det er mange dager med lite eller ingen sol. Om batteriet tåler dette i ti år, er også et spørsmål.

Nærmere ekvator er det mer sol, og sol i flere måneder i året. Om Osmundsen flytter huset sitt til Australia, et annet stort solcelleland, kan han få opp mot 4500 kWh ut av anlegget sitt per år. Om han da bruker halvparten selv i utgangspunktet, har han 2250 kWh som leveres ut på nettet, som han potensielt sett kan lagre. Osmundsen trenger ikke mer enn en krone i gevinst ved å bruke strømmen selv fremfor å levere den, før batteriet "betaler seg selv" etter 10 år i vårt scenario. Det er ikke usannsynlig, da strøm i Australia er dyrt, mellom 1,6 og 2 kr kWh.

Flere grunner til å kjøpe batteri

Teslas produkt skiller seg fra en del av konkurrentene ved at har en langt mer attraktiv design. Kanskje er det derfor de melder at de er utsolgt for husholdningsbatterier helt fram til sommeren 2016, en uke etter lansering!

Det er med andre ord marked for produktet, enten det er lønnsomt eller ei. Det er ikke spesielt kostnadseffektivt å kjøpe en smarttelefon til 6000 kroner, når mobil til 1/5 av prisen kan gjøre samme jobben. Det stopper oss ikke fra å kjøpe den som koster 6000. I denne bloggen om hvordan strømbrukerne former framtidens elmarkeder ser vi at kost/nytte bare er et av mange parametre som avgjør hvordan vi handler. For noen kan det å være mindre avhengig av nettet, å kjøpe mindre kull eller atomkraft og slik gi sitt bidrag til å være miljøvennlig, være vel så viktig som om det er lønnsomt. Og som forskningen fra TIK-sentret ved Universitetet i Oslo viser, med økende størrelse på markedet faller prisen.

Om vi skal konkludere, ser det ut som om prisen ikke er avskrekkende. Et raskt voksende batterimarked vil gi fallende kostnader, og stadig bedre produkter, og tilhørende tjenester som gjør batteriene bedre og stadig mer attraktive. I Norge er vi vant til å bygge hus med ildsted, av sikkerhetsgrunner. Men trenger man det i et energigjerrig hus med batteribank i kjellern? Hvor stort batteri får du til prisen av en vedovn og pipe?

Oppsummering

Av dette kan vi lære flere ting:

Den aller viktigste lærdommen er imidlertid at batterier bare er attraktive fordi det er mer lønnsomt å bruke solcellestrømmen selv enn å selge den. Batterienes lønnsomhet er dermed helt avhengig av hvordan strøm og nett tarifferes, og av regler for hvordan strøm avgiftsbelegges. Hvordan vi betaler for strømmen i framtida, er like viktig for batterienes utbredelse som batteriprisen. I både USA og Australia beskyldes energiselskapene for å endre nett-tariffene for å gjøre solcelletak ulønnsomt. Markedet for batteriene minner derfor om markedet for Tesla-bilen, den er helt avhengig av rammevilkår, som raskt kan endres.