Søndagsavisas Statoil-flørt
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
NRK Søndagsavisa fortjener ros for å ha fått Statoil-sjef Helge Lund til å stille en hel time for å snakke om Statoils fremtid sist søndag, men måten de håndterte dette viktige intervjuet på står til stryk. Dessverre klarte ikke programlederen å stille de faktabaserte oppfølgingsspørsmålene man forventer av en uavhengig mediekanal. Men virkelig ille ble det da det viste seg at professoren som var invitert for å balansere samtalen snarere bidro til å tåkelegge temaet med udokumentert synsing.
I forkant av programmet hadde Søndagsavisa snakket med Jens Ulltveit-Moe, Petter Stordalen og Storebrand-direktør Christine Meisingset. Hvis Statoil skal beholde sin rolle som energiselskap med høy verdiskaping, må det ut av oljesand og inn i bærekraftig energiproduksjon, var utfordringen som innledningsvis ble stilt fra de tre de sentrale næringslivslederne til Statoil-sjefen.
Men det ble aldri noen reell samtale om disse helt sentrale spørsmålene, kun en rekke påstander som dessverre ble stående ubesvart.
1. Til kritikken mot oljesand, oljeleting i Arktis eller hvordan Statoil skal forholde seg til «karbontaket» som tilsier at størstedelen av gjenværende olje- og gassreserver må bli liggende i bakken, svarer Helge Lund at vi må være "realistiske" og innse at «verden trenger mer energi». Inntrykket som skapes er at det er de store energibehovene i verden som tilsier at oljeselskapene fortsetter jakten på nye olje- og gassressurser. Men hvorfor ikke si det som det er: Statoil og de andre oljeselskapene prioriterer svarte karboner så lenge de tror det er mer penger å tjene på dette enn å utvikle grønne ressurser. Det er jo ikke slik at verden mangler lavkarbonressurser til å dekke den økte energietterspørselen Helge Lund snakker om.
2. «EUs energipolitikk er feilslått», sa Helge Lund i programmet, den har «ikke gitt mindre CO₂-utslipp». Han fikk følge av professor Dag Harald Claes, som betegnet «EUs politikk som en skandale» med fine mål, men ingen implementering.
Hvis vi igjen forholder oss til fakta, så sier disse at EUs utslipp av CO₂ har falt med 18 prosent i perioden 1990-2012 – bare to prosentpoeng fra målet for 2020. Til sammenligning: Norge har som mål å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020, men har så langt bare klart å øke utslippene siden 1990.
Det andre EU-målet, om å øke andelen fornybar energi, har ledet til en bølge av grønne investeringer som vi kan takke for at kostnadene til spesielt sol- og vindenergi har falt så kraftig de siste årene. Med sine 13 prosent i 2011 er fellesskapet godt i rute for å nå målet om 20 prosent fornybar energi innen 2020.