Det er i et innlegg i DN Nejra Macic løfter frem ideen om at boligpolitikken bør støtte ombygging av eneboliger til to boenheter. Forslaget ble også diskutert på #dax18 onsdag.

I klimapolitikken er det såkalte UFF-hierarkiet en rettesnor. Unngå, flytte, forbedre er rammeverket for eksempel Klimautvalget 2050 bruker for å vise hvordan utslipp og ressursbruk kan reduseres. Tanken er at man først skal se hvordan utslipp kan unngås, for eksempel ved å la være å bygge en ny motorvei. Dernest skal det vurderes om man kan oppnå noe ved å flytte, ved for eksempel å overføre transport fra vei til bane. Til sist gjenstår utslippene man kan hindre ved å forbedre,som å bytte teknologi fra fossilbil til elbil.

Å hoppe rett til forbedre-kapitlet i denne fortellingen fremstår ofte som det enkleste. Biodrivstoff kan erstatte diesel. Elektriske gravemaskiner kan erstatte fossildrevne maskiner på byggeplassene. Vi fortsetter altså som før, bare med andre innsatsfaktorer. De teknologiske endringene dette representerer er nødvendige for å kutte utslipp, men ressursinnsatsen og det totale klimaavtrykket kan ofte reduseres mye mer hvis mer oppmerksomhet rettes inn mot hvordan man kan unngå aktivitet som skaper CO₂-utslipp og unødvendig ressursforbruk. I tillegg kan det ofte oppnås tilleggsgevinster, ved at natur spares og at knappe energiressurser kan brukes der de har en høyere verdi for samfunnet.

Det er i dette bildet Nejra Macic treffer innerblinken når hun foreslår at boligpolitikken bør støtte ombygging av eneboliger til to boenheter.

«Litt over halvparten av boligmassen i Norge består av eneboliger, mens 40 prosent av husholdningene er enslige. Vi har altfor mange altfor store eneboliger, som koster altfor mye å oppvarme. Hvorfor ikke gi støtte til å bygge om slik at én husholdning til kan bo der?», skriver Macic i DN.

Den demografiske utviklingen drar altså i retning av at vi trenger flere boliger, men at de gjerne kan være mindre i størrelse. Samtidig er det mange eneboliger rundt om i landet som begynner å dra på årene, og som kan trenge energioppgradering for å tilfredsstille dagens krav til komfort og lavt energiforbruk.

En slik politikk kan støttes av Husbanken og Enova, og hjelpe til med å dekke et økende boligbehov samtidig som vi tar ned energiforbruket. Hvis boliger frigjøres på denne måten, blir det mindre behov for å bygge nye leiligheter. Det sparer areal, materialer, graving og betong, og er antakelig vesentlig rimeligere enn å bygge helt nytt. Det kan også gå fortere. Sannsynligvis er også graden av lokal arbeidsinnsats større i slike små ombyggingsprosjekter enn i nybygg, slik at markedet for lokale håndverkertjenester får en stimulans.

Også næringsbygg kan naturligvis også bygges om til boliger i større grad enn det som skjer.

Dette er sirkulærøkonomi, men på en annen og mye smartere måte enn å sende pappkartonger i retur. Ombruk sparer ressurser og utslipp.

Øvrige boligpolitiske problemstillinger skal jeg la ligge, men både kommunalminister Kjersti Stenseng og andre politikere som er opptatt av å skaffe flere boliger – tilpasset endret demografi – bør gripe Nejra Macics forslag med begge hender.

UFF-hierarkiet – unngå, flytte, forbedre, bør være en rettesnor i alle samfunnssektorer. Klimaomstillingen handler om å bruke alle slags ressurser mer effektivt og smartere. Får vi til det, trenger vi litt mindre ny fornybar energi og litt færre nye teknologiske løsninger for å løse behovene vi har både som samfunn og enkeltpersoner.