Nyheten: I Texas gikk oljeprisene over i negativt terreng mandag kveld. Lagrene er fulle, det er ikke plass til mer olje. Derfor gikk prisen på oljekvaliteten WTI under null. Også prisen på Nordsjø-oljen faller. I Tyskland ble det samtidig notert negative strømpriser.

Det store bildet: Energisektoren er inne i et fundamentalt skifte, fra fossilt til fornybart. Koronakrisen avdekker sårbarheter og forsterker allerede eksisterende trender.

Min analyse: Forandringene både i oljemarkedet og i kraftmarkedene treffer noen av norsk politikks viktigste akser.

I begge disse sakene må politikerne ta stilling til om oljenæringen – som altså er i langsiktig strukturell nedgang – skal stimuleres og støttes med sikte på at den også på tyvetallet skal være navet i norsk økonomi.  

Endringene i kraftmarkedet er knyttet til det teknologiske skiftet fra kull- og gasskraft til vind og sol. De lave prisene i Norge nå har delvis sin årsak i at det er store snømengder i fjellet, men den fundamentale forandringen er viktigere på lengre sikt: Mer vind og solenergi gjør at kraftprisene til tider vil gå mot null. Dette kan motvirkes gjennom mer handel, og bedre utnyttelse av kraften på tvers av landegrenser. Da trengs kabler, som sender strømmen dit det fortsatt er kull og gass som kan erstattes. Tilgangen på rikelige mengder fornybar energi gjør det også mulig å etablere hydrogenproduksjon og annen industri som kan erstatte fossile verdikjeder.

Striden om NorthConnect har ført til at det for øyeblikket virker umulig å få til nye prosjekter for mer handel, men det er viktig at Stortinget ikke setter varig bom for nye kabel-prosjekter. Den norske vannkraftens fremtidige verdi er avhengig av at den brukes når den trengs – og det er i perioder hvor vind og sol trenger en fleksibel kraftkilde å støtte seg på. Store verdier kan gå tapt for samfunnet hvis ikke vannkraftens verdi blir tatt vare på, og hvis stortingsflertallet ikke klarer å se vannkraftens rolle i en europeisk sammenheng.