Å elektrifisere Melkøya med kraft fra land er «utvikle, ikke avvikle» i praksis. Det er den billigste og enkleste måten for Equinor når utslippene fra LNG-fabrikken i Hammerfest skal kuttes. Det er i tråd med mantraet om «forutsigbare og stabile» rammebetingelser for petroleumsnæringen. Og elektrifisering er logisk, i lys av at høye CO₂-priser gjør klimatiltak lønnsomme. Alternativet, karbonfangst og -lagring, er mye dyrere enn kraft fra land. Derfor er ikke Equinor interessert i det.

At Arbeiderpartiet og Høyre støtter elektrifisering av Melkøya er i tråd med deres linje i petroleumspolitikken.

Melkøya-elektrifisering betyr betydelige utslippskutt i Norge, og gjør at mål om å redusere utslippene i olje- og gassproduksjonen kommer nærmere. Men Melkøya-utslippene er en del av EUs kvotemarked, der taket uansett er det samme. For rapporteringen av norske utslipp til FN, spiller det ingen rolle om utslippskutt innen kvotemarkedet skjer i Norge eller andre steder i Europa.

Det er altså først og fremst for Equinors konkurranseposisjon i en verden der LNG med lave produksjonsutslipp belønnes, at Melkøya-elektrifisering gir mening.

Venstre hindret med sine stemmer at prosjektet blir stoppet. Guri Melby skriver på Facebook at reversering av vedtakene om å tillate elektrifisering er «populisme av verste sort».

Men Ola Elvestuen forsikret fra Stortingets talerstol at kampen for karbonfangst og -lagring på Melkøya fortsetter.

En mer hardhendt linje overfor Equinor ville vært konsekvensen om Venstre, SV og deres meningsfeller fikk det som de ville med krav om karbonfangst. Ifølge SVs Lars Haltbrekken og Ola Elvestuen kan et gasskraftverk med karbonfangst bygges ganske raskt.

Men det ville gitt Equinor en stor ekstraregning. Nå havner den i stedet hos strømforbrukerne i Finnmark og Troms, som må betale mer for strømmen enn de ellers ville gjort.

Betydelig (vind)kraftutbygging er nødvendig for å dekke kraftbehovet, og det er ingen tvil om at hensynet til reindrift og samiske interesser kommer til å gi konflikt også videre.

Det er en dårlig ide å bygge ut store mengder vindkraft i Finnmark og bruke strømmen til å hente opp mer olje og gass, slik blant andre flere representanter fra Rødt uttrykte.

Det enkleste alternativet til elektrifisering ville vært en styrt avvikling av LNG-fabrikken, som MDGs Une Bastholm tok til orde for. Man kunne latt Equinor drive videre på Melkøya inntil det ble ulønnsomt, antakelig litt utpå trettitallet.

I mellomtiden kunne man latt inntektene Equinor betaler for utslippskvotene, gå inn i et omstillingsfond. Det kommende tiåret kunne vært brukt til å bygge opp alternativ virksomhet, som er grønn «på ordentlig».

Energiminister Terje Aasland ønsker ikke en slik kurs. Han vil ha mer olje og gass i tiår fremover. Elektrifisering av Melkøya er et «brohode» for mer leting etter olje- og gass i Barentshavet.

Et annet argument Aasland og andre Ap-representanter brukte i Stortinget, er at det ikke går an å snu i en sak der beslutningene er tatt og investeringer gjort. Når en sak har kommet så langt at milliarder er investert og kontrakter inngått, så er det for sent.

Hensynet til forutsigbarhet og stabilitet er et svært godt argument for ikke å snu i denne saken, som i realiteten ble avgjort da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum (med påholden penn) lanserte «Kraft- og industriløftet» for Finnmark i valgkampen i 2023.

Nå argumenterer Senterpartiet kraftig mot elektrifiseringen. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom Ap og Sp utvikler seg fremover. I klima- og energipolitikken står de to partiene langt fra hverandre.