Oslo Frp – på sin egen planet

Aldri mer? Hvis Oslo Frps linje i klimapolitikken vinner frem i partiet, er det usannsynlig at Frp kommer tilbake i regjering. Her er Sylvi Listhaug, Erna Solberg og Terje Søviknes da de to Frp-politikerne hadde trådt inn i regjeringen. (Foto: Statsministerens kontor)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Nyheten: Årsmøtet i Oslo Frp vil gjøre Norge til et «patriotisk fyrtårn». Klimapolitikken kobles til motstand mot internasjonalt samarbeid i FN og EU/EØS. Dette er saker Frp nå skal markere seg på, ifølge Christian Tybring-Gjedde. Stortingsrepresentanten vil ifølge Dagbladets referat at Frp bør «være tydelige støttespillere til Folkeopprøret mot klimahysteriet».
Min analyse: Fremskrittspartiets fylkeslag i Oslo har lenge vært noe for seg selv, på en ytterkant i partiet. I klimapolitikken legger Oslo Frp seg på en kurs der klimavitenskapen avvises og der internasjonalt samarbeid, enten det skjer i FN eller EU, fremstilles som en trussel. Dette er tidligere partileder Carl I. Hagens linje, og i etintervju på Document.no utdyper han synet sitt.
Det er fornektelse av klimavitenskapen som er grunnlaget for politikken. Når klimaendringene ikke finnes, så blir klimapolitikk bare meningsløst sløseri. Hagen mener Gro Harlem Brundtland har et hovedansvar for «hysteriet», sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.
Siv Jensens fylkeslag plasserer seg – riktignok mot hennes stemme – i samme klimapolitiske leir som Resett og Document.no.
Klimafornekterne er ikke så mange i Norge, men på den ytterste høyrekanten i politikken har Resett og Document.no skapt et «hjem» som kombinerer klimafornektelse i en «pakke» der innvandringsmotstand og nedrakking av internasjonalt samarbeid i EU og FN inngår. Konflikter knyttet til både klimapolitikken og internasjonalt samarbeid presenteres som en strid mellom «patrioter» og «globalister» – eller i litt mildere ordelag mellom «nasjonalkonservative» og «liberalere».
Avstanden mellom synspunktene i Oslo Frps vedtak og det Høyre står for – både idemessig og i praktisk politikk – er en avgrunn.