En verden med 4 graders oppvarming blir varm – veldig varm: 4–12 grader over det natur og mennesker egentlig er tilpasset. Det meste av planter, trær og ville dyr tåler ikke dette. Økosystemer kollapser over hele verden. Regnskogene i Amazonas og Kongo er døde. De boreale skogene i Russland, Norden, Canada og Alaska er døde.

Normal sommertemperatur i Europa er nå 4 grader over det som ga hetebølgen her i 2003.

Kartet under til venstre viser hvor mange år i løpet av en periode på 33 år som det blir hetebølger med styrke 4 eller mer ved fire graders global oppvarming. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde en indeks på 3,5. Hele Afrika, alle andre tropiske land, Sør-Europa og hele USA, får hetebølge med styrke 4 eller mer i hetebølgeindeks, enten hvert annet eller hvert eneste år. Nord-USA og Sør-Canada får slik hetebølge hvert tredje til hvert annet år. Resten av Canada, Alaska, Nord-Europa, Norden, Øst-Europa og det meste av Australia får slik hetebølge mellom hvert tredje og hvert tiende år.

Kartet til høyre viser områdene som får hetebølger av styrke 8 eller mer i hetebølgeindeks. 8 er en styrke på hetebølge som ingen mennesker i verden noensinne har opplevd. Størstedelen av Afrika, Sør-Amerika, Latin-Amerika, USA, Sør-Europa, Midtøsten og Asia får hetebølge med styrke 8 eller mer, mellom hvert eneste og hvert femte år. Hetebølge styrke 8 dreper det meste av gjenlevende natur og mennesker i disse områdene.

De fleste arter i havet er enten utryddet eller står i fare for utryddelse på grunn av høy temperatur, havforsuring, undermetning av kalsiumkarbonat, oksygenmangel, forurensning og overfiske.

Havstigningen er på ca en meter per århundre, og havet vil fortsette å stige slik i flere tusen år.

Havet i nordområdene er ni grader varmere enn normalen.

Ekstremvær er svært skadelig i alle verdensdeler.

Ved fire graders global oppvarming er det de nordligste delene av USA, Alaska, Canada, Nord-Europa, Norden, Russland, de sydligste delene av Sør-Amerika og Australia, samt New Zealand, som er brukbare områder for mennesker. Det er også bare her at det vil være mulig å produsere mat gjennom kjente landbruksmetoder. Ekstremvær, store nedbørsmengder, styrtregn og ekstreme tørkeperioder vil gjøre landbrukets matproduksjon svært uforutsigbar i disse områdene.

Det kan trolig også bo mennesker i enkelte fjellområder i andre regioner.

De levelige områdene i verden utgjør godt under halvparten av landarealene.

Det som avgjør hvor mange mennesker som overlever i en 4 graders verden, er hvor godt de klarer å holde på en samfunnsstruktur, og beskytte seg og sine ressurser, fra hordene som ikke har noe. De samfunn som finnes må klare seg på det de makter å vedlikeholde av gammel infrastruktur og maskiner, eller produsere nytt. Når det gjelder mat, er det bare egen produksjon de kan basere seg på.

Har oppvarmingen nådd 4 grader, spiller det ingen rolle hva menneskene gjør videre i forhold til utslipp av klimagasser. Temperaturen på jorda vil stige videre uansett, på grunn av de store tilbakekoblingene. FNs klimapanel (IPCC) skriver i sin femte hovedrapport WG1 at smelting av tundraen i nord kan gi utslipp av 20 Gt karbon per år ved 4 graders global oppvarming. Dette er dobbelt så mye som dagens totale utslipp fra menneskelig aktivitet. I tillegg kommer økt varmepådriv fra et fullstendig isfritt Arktis, store og økende utslipp av klimagasser fra smeltende metanhydrater, jord, planter og skog.

Det vanskeligste for de menneskene som fortsatt lever i en 4 graders verden, blir vissheten om at det bare vil bli verre.