Norske politikere gjentar stadig at de ikke skal velge vinnere. Politikerne vil ikke mene noe om hva Norge skal satse på i framtida. Det skal være opp til markedet alene å finne ut hva vi skal leve av etter oljen.

Men sannheten er at staten Norge allerede satser enorme summer på én bestemt bransje. Vi tviholder på hesten vi valgte allerede på 1960-tallet: Petroleum.

Hvert år satses flere titalls milliarder av våre skattepenger i håp om å få mer tilbake fra oljebransjen. Regjeringen kaller det «investeringer» og «stimuleringer». Bellona kaller det fossilsubsidier.

«En fordel som andre bransjer ikke har»

Verdens handelsorganisasjon (WTO) definerer subsidier som: «Et finansielt bidrag fra en regjering eller annen offentlig instans som utgjør en fordel». Subsidier er ifølge WTO alle typer statshjelp til én bransje, som en annen bransje ikke får. Dette inkluderer også lån, lånegarantier, skatte- og avgiftsinsentiver, statlige kjøpsavtaler og bistand med tjenester.

Subsidier er ikke nødvendigvis kunstig åndedrett. En bedrift eller næring må ikke gå med tap for å motta subsidier. Selv et lån som betales tilbake med renter er en subsidie dersom konkurrentene ikke får låne penger av staten.

Den store FN-rapporten «New climate economy» peker på fossilsubsidier som et av de største hindrene for å nå togradersmålet. Norge har hvert år over 35 milliarder kroner i skatteutgifter til petroleumsnæringen, ifølge Oljeskattekontoret. Det inkluderer ikke de gunstige avskrivningsreglene som bransjen har.

Så hvilke fordeler har egentlig oljeindustrien i Norge?

Dette er goder oljebransjen har som andre bransjer ikke får. Derfor er det subsidier, selv om Norge hittil har hatt gode inntekter fra oljen.

LETEREFUSJON: Oljeselskapene har en helt egen skatteordning, der staten dekker 78 prosent av kostnadene de har til leting. Staten tar ikke denne oppstartsrisikoen for industrien på land. Avtalen er at dersom selskapet finner olje og får inntekter, betaler de en høy skatt til staten. Men av 74 selskaper i skattelisten for 2015 var bare 20 i skatteposisjon. De andre selskapene fikk utbetalt til sammen 13,3 milliarder kroner kontant fra statskassen. Dette er en soleklar subsidie, selv om regnestykket hittil har gått i pluss for staten. Ordningen ble innført i 2005. Frem til 2015 har staten utbetalt 91,3 kroner til selskap uten inntekter.