Energimarkedet: Fornybar endrer spillereglene

Når digitale løsninger overtar for gammel teknologi kan det oppnås store ressursbesparelser. Samtidig medfører produksjon og bruk av digitale løsninger også utslipp. Dette er en bordtelefon fra Elektrisk Bureau, ca. 1932 (foto: Berger Museum, CC: by-sa)
I Ola Borten Moes foredrag med tittel «Med vernesko i klaveret» sa den avtroppende olje- og energiministeren at «klima og miljø er en unnskyldning for å kortslutte energimarkedet». Denne uttalelsen føyer seg inn i en lang rekke med lignende sutring fra Ola Borten Moe og større europeiske kraftselskaper. Det lønner seg som regel lite å sutre over at samfunnet endrer seg og at verden går fremover, og det er i hvert fall ingen grunn til å sutre over et støtteregime som er på god vei til å oppnå sin opprinnelige målsetting.
Da tyske myndigheter begynte med finansiell støtte til solcelleanlegg tidlig på 90-tallet, kostet et solcelleanlegg ca. 14000 €/kW. I dag koster det samme anlegget 1400 €/kW. Det er en kostnadsreduksjon på 90 prosent, og de fleste vil kalle dette for en vellykket utvikling. Denne utviklingen har vært planlagt og støttenivået har gått ned hvert eneste år. I den siste tiden har kostnadsreduksjonen vært særdeles rask, og man har derfor gått fra en årlig reduksjon i den såkalte feed-in-støtten til en månedlig reduksjon. Nå reduseres tariffen hver måned med ca. 1,8 prosent.
I januar 2004 kunne en tysk huseier med et lite solcelleanlegg selge solkraften for 0,57 €/kWh (4,7 NOK/kWh). Salgsprisen er garantert i 20 år etter installasjonsdatoen. I oktober i år vil man for det samme anlegget få en pris på 0,14 €/kWh (1,62 NOK/kWh). Til sammenligning koster strømmen fra kraftnettet 0,26 €/kWh (2,15 NOK/kWh). Det er med andre ord vesentlig billigere å produsere strømmen selv enn å kjøpe kraften fra nettet. Større solkraftverk koster mindre per kW og de støttes nå med 0,10 €/kWh (0,83 NOK/kWh). Vindkraft har også hatt en kostnadsreduksjon i den samme perioden. Den er ikke like rask som for solceller, men vindkraft har allerede spilt kullkraft ut over sidelinjen i både Brasil og Australia.
Det vi er vitne til her er ikke en «kortslutning i energimarkedet», men en endring i premissene for markedet som følge av en ønsket teknologisk utvikling. Denne utviklingen er først og fremst ønsket for å oppnå større grad av selvforsyning, dernest fordi den er miljøvennlig. Endringen går også svært raskt, og mye raskere enn de fleste har rukket å få med seg. Som et eksempel kan det nevnes at man i Tyskland bygget 3 GW solkraftverk i løpet av desember 2011. Dette tilsvarer kapasiteten til tre kullkraftverk som det normalt tar flere år å bygge.

