Var det ikke noen som skrev at det gikk mot en kald vinter? Så blir det varmerekord i Oslo, og i Tromsø er det 6 grader. Hele landet fikk en kald periode rundt den stratosfæriske oppvarmingen i slutten av november (se grafen under for Bergen, skjermdump fra Yr), men siden det har det vært mildt.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt konfrontert med dette mildværet i det siste. Og nå ser det ut til å fortsette en stund til; se for eksempel varselet for neste uke under.

• Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Dette er fra ECMWF sine langtidsvarsler og viser gjennomsnittlig avvik fra snittet de siste 20 årene basert på 100 individuelle prognoser (klikk på bildet for mer detaljer).

Mine spådommer om en kald vinter var basert på en økt sannsynlighet for at det kom en stratosfærisk oppvarming, og en historikk som viser at vintre med en slik oppvarming i gjennomsnitt er kaldere enn vintre uten oppvarminger. Den stratosfæriske oppvarmingen kom, men kom den for tidlig?

Hva gikk galt?

Mulig «feil» 1: Oppvarmingen i stratosfæren kom allerede 28. november, og det var den tidligste som er målt (delt førsteplass med den i november 1968). I tillegg til at den kom tidlig, var den marginal, som Simon Lee skriver om her på LinkedIn.

Som tidligere nevnt var det ganske kaldt i hele landet rundt denne datoen. Det kan hende at denne kuldeperioden, som kom så tidlig at den ikke ga skikkelig lave temperaturer (siden temperaturene i utgangspunktet er høyere i november enn i desember, januar og februar), var det hele.

Men ofte er det slik at stratosfæren blir forstyrret etter en slik oppvarming, så det kan hende at det kommer flere oppvarminger senere i vinter. Per i dag er det lite som tyder på det. Grafen under viser alle de 100 nyeste prognosene for vinden i stratosfæren de neste seks ukene (klikk på figuren for detaljer). En oppvarming kjennetegnes av at vindstyrken går ned under null-linjen. Dette skjer i under 10 prosent av prognosene, og i disse skjer det heller ikke før tidligst i midten av januar.

Mulig «feil» 2: Men deler gjerne oppvarminger i to hovedkategorier: 1) En delt virvel, eller 2) En forflyttet virvel. «Virvel» refererer her til vindene i stratosfæren, som går fra vest mot øst.

Figuren under, som er fra Butler m.fl. (2017), illustrerer hvordan dette ser ut. Konturlinjene på kartet til venstre viser en situasjon der vi har en sterk virvel sentrert over Nordpolen. Fargene viser temperaturen i stratosfæren, relativt til normalen. Det er i slike situasjoner kaldere enn normalt, og virvelen er sterkere enn normalt (altså vinden er kraftigere).

Kartet i midten viser en forflyttet virvel, i dette tilfellet ned over Sibir. De gule fargene viser at det er varmere enn normalt i stratosfæren (derav begrepet stratosfærisk oppvarming). Den vi hadde i november, lignet på dette. Ettersom vi har så få historiske oppvarminger å studere, er det vanskelig å si noe sikkert, men en forflyttet virvel gir i gjennomsnitt ikke like kalde forhold som en splittet virvel. Et eksempel på sistnevnte ser vi på kartet til høyre. Slike oppvarminger gir som regel en kraftigere nedkjøling i våre nærområder.

Mulig «feil» 3: Selv om det er langt borte fra oss, har havtemperaturene i det tropiske Stillehavet en svak påvirkning på vinterværet vårt. Slik ser det ut der nå (figuren viser temperaturen på havoverflaten som avvik fra normalen; data fra Climate Reanalyzer):

Når det er kaldere enn normalt ved Ekvator, som nå, kaller vi det en La Niña-situasjon (det motsatte kalles El Niño). Dette fenomenet samspiller med stratosfæren, og hvis man deler opp de stratosfæriske oppvarmingene i henhold til La Niña/El Niño, får man kartene under (også fra Butler m.fl., 2017).

Kartene til venstre viser temperaturen (avvik fra normal) de to månedene før en stratosfærisk oppvarming, og kartene til høyre de to påfølgende månedene. Nederste rad viser La Niña-vintre. Hos oss har de altså en tendens til å begynne mildt og avslutte kaldt. Men, her det ikke brukt mange vintre i analysen, ettersom kombinasjonen av La Niña og stratosfærisk oppvarming ikke forekommer ofte. Signalet er derfor skjørt.

Det rare er at dette mønsteret – med varme temperaturer ved sørspissen av Grønland og kaldere lenger sør – ligner veldig på det som ofte henger sammen med kalde vintre i Norge (mer presist den negative fasen av Den nordatlantiske svingning, eller NAO). Dette var en av de viktigste grunnene til at jeg tror/trodde på en kald vinter. Det er litt merkelig at systemet ikke vipper over i den negative fasen av NAO.

Man deler gjerne værtypene i Europa inn i fire «regimer». Figuren under viser det nyeste varselet for hvordan disse skal utvikle seg de neste seks ukene (klikk for detaljer). Vi er nå i NAO+ (blå farge), noe som er stikk i strid med mønsteret i havtemperaturene. Det er ifølge varslene liten sjanse for at vi bikker over i NAO– (grønn farge). Desto større sjanse er det for en «Block», noe som betyr et kraftig høytrykk over Skandinavia. Disse er kanskje best kjent i sommerdrakten, da de ofte gir oss høye temperaturer og en tørr værtype, men om vinteren gir de oss som regel mye av det samme, altså mildt og tørt vær.

For å oppsummere: vinteren har startet uvanlig mildt, noe som delvis strider mot de tegnene jeg så på da jeg i oktober varslet en økt sannsynlighet for en kald vinter. Resten av vinteren avhenger av hva som skjer i stratosfæren, og videre kommer det an på om signalet fra havtemperaturene i Nord-Atlanteren klarer å «bryte gjennom» innflytelsen fra andre faktorer. Men at det skal holde seg like mildt som nå: det virker usannsynlig.