Å «utvikle, ikke avvikle» oljenæringen er blitt en svært mye brukt frase de siste årene. Her skal du få lese om uttrykkets historie og dets betydning i praksis.

Se opptak av Petropraten: Hva betyr det at oljen skal «utvikles, ikke avvikles»? Med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og næringspolitisk talsperson Nikolai Astrup (Høyre) 

Er «utvikle, ikke avvikle» et uttrykk for at vi skal fortsette omtrent som før – eller skal noe viktig endres i oljenæringen? Handler «utvikling» på noen som helst måte om en omstilling bort fra olje og gass og over til fornybar energi? 

Fagbevegelsen og Ap 

Det var fagbevegelsen og Arbeiderpartiet som brukte uttrykket «utvikle, ikke avvikle» først. Og helt i starten brukte de ikke uttrykket om olje og gass, men om noe annet som måtte bevares.  

I februar 2018 var Ap-leder Jonas Gahr Støre og daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på en samling i Stockholm for alle de sosialdemokratiske partilederne og landsorganisasjonene i Norden. I en felles erklæring fra møtet het det at de ville “utvikle, ikke avvikle” den nordiske modellen. De ønsket mer kompetanseutvikling og et krafttak for det organiserte arbeidslivet.  

Senere i 2018 sa Ap-ordføreren i Tromsø at man måtte «utvikle, ikke avvikle» oppdrettsnæringen. 

I slutten av 2018 skal så uttrykket ha blitt brukt om olje og gass i interne møter i fagbevegelsen, uten at dette kan bekreftes gjennom åpne kilder.  

Motstand mot olje og gass  

I 2018 var det et sterkt trykk mot olje og gass, både internt i Ap og i samfunnet generelt. Flere lokallag og fylkeslag var på lag med ungdomspartiet AUF, som ville ha et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). 

Høsten 2018 gjorde AUF-landsmøtet også et vedtak om sluttdato for olje- og gassvirksomheten. Ungdomspolitikerne gikk inn for en «styrt avvikling av oljeindustrien med full avvikling i 2035». De var dermed på linje med MDG, som i sitt program for 2017-2021 hadde et mål om å «starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode». Debatten om sluttdato gikk også i SV og Rødt, men i programmene sine landet disse partiene på letestans og nedtrapping.  

I 2018 kom FNs klimapanels rapport om forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming, som bidro sterkt til økt oppmerksomhet mot hvor mye og hvor raskt klimagassutslipp må kuttes.  

Det folkelige engasjementet rundt klimaspørsmål var stort. Hele 40 000 elever og studenter gikk ut i klimastreik over hele Norge i mars 2019. Et av hovedbudskapene deres var å stanse leting etter mer olje og gass.  
 
Foran kommunevalget i 2019 var klimaendringene for første gang den aller viktigste enkeltsaken for velgere i Norge.  

Et forsvar for olje – og en trøst? 

I mars 2019 så oljebransjens interesseorganisasjon, Norsk olje og gass (nå Offshore Norge), behov for å legge fram en undersøkelse som viste at flertallet i Norge ikke ville avvikle oljenæringen av hensyn til klimaet. Daværende leder, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, sa at oljeselskapene måtte bidra for å «utvikle fornybar energi, og til å utvikle hydrogengass som ikke har utslipp».  

Samme måned kom Ap-leder Støre på banen og sa at AUFs krav om en sluttdato for oljeaktiviteten var uaktuelt. Han holdt også fast ved at det måtte åpnes for konsekvensutredning av mulig petroleumsvirksomhet i områder utenfor Lofoten. Støre sa at «Arbeiderpartiet er for en sterk olje- og gassektor. Vi er mot avvikling og for utvikling». 
 
Da skrev LOs nettavis Fri Fagbevegelse at «Nå tar Jonas Gahr Støre kampen for oljenæringa i Arbeiderpartiet».  

På Arbeiderpartiets landsmøte i april 2019 endte de oljevennlige med å tape kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja. AUF slapp jubelen løs på Youngstorget. Og siden har dette vært Arbeiderpartiets politikk. Oljen og gassen utenfor LoVeSe skal få ligge i fred. 
 
Det hører til sjeldenhetene at oljebransjen og oljepolitikerne i Norge taper en viktig politisk sak. Og det var da også bare LoVeSe som ble vunnet. Når det kom til sluttdato, vant de oljevennlige.  

«Ap skal utvikle olje- og gassnæringen. Vi setter ingen sluttdato», sa partileder Støre under landsmøtet. I en tid der oljenæringen og oljearbeidere hadde møtt mye motstand, ble Støres støtte en forsikring om at oljebransjen fortsatt hadde en god framtid.

“Utvikling” fylles med innhold  

I starten var det tydelig at «avvikle» betydde sluttdato for oljeindustrien, men det var mer uklart hva «utvikle» innebar. I februar 2020 kom Jonas Gahr Støre med en kronikk i Bergens Tidende som konkretiserte hva en «utvikling» av oljeindustrien kunne bety. 

• Sokkelen skal bli utslippsfri 
• Kompetanse fra olje og gass skal brukes til å bygge opp havvind, CO₂-fangst og -lagring samt “utslippsfri hydrogen”  
• Fra politisk hold må oljebransjen få krav om å utvikle nullutslippsteknologi og stille klimakrav til sine underleverandører og kutte utslipp 
• I 2050 skal Norge og EU være klimanøytrale og både produksjon og bruk av olje og gass må skje uten klimagassutslipp 

Støre skrev at «Norge får store inntekter fra en industri som varmer kloden. Likevel er utvikling – ikke avvikling – av industrien vårt viktigste bidrag i kampen mot klimaendringer».  

I de kommende to årene opp mot stortingsvalget i 2021, strakk bruken av begrepet «utvikle, ikke avvikle» seg ut. Det ble for eksempel brukt på forsiden av Petroleumstilsynets eget magasin i 2021.  
 
Når et slikt begrep etableres i både oljebyråkratiet og fagbevegelsen, i tillegg til Ap, har det etter all sannsynlighet også blitt brukt av oljeselskapene. Det er tette bånd mellom de ulike aktørene som har en felles interesse i stor aktivitet på norsk sokkel.  

Etter hvert har «avvikle” ikke bare handlet om sluttdato, men om alt som kan true høy aktivitet på sokkelen, deriblant letestans. Når SV legger forslag som letestans eller omstillingsavgift på olje og gass på bordet, kommer det som regel en advarsel fra bransjen om at det vil kunne bidra til avvikling av petroleumsvirksomheten. Reaksjonen fra Offshore Norge på slike SV-forslag i 2022 var at «Regjeringen må vise at den mener alvor med å utvikle, ikke avvikle».  

Flere partier adopterer begrepet  

I energimeldingen fra Høyres olje- og energiminister Tina Bru i juni 2021 ble det vist til at Solberg-regjeringen ønsket å «viderutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring”. Regjeringen pekte også på at petrolumsnæringen er viktig i arbeidet med å “utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser».   
 
I valgkampen i 2021 sa Høyre at «olje- og gassnæringen må omstilles, ikke avvikles». 
 
Og i regjeringseklæringen fra 2021 ble begrepet til felles politikk for Ap og Senterpartiet. I Hurdalsplattformen sto det at «Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles». Det første handlingspunktet handlet om fortsatt høy aktivitet: 
 
«Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havbruk og mineraler.» 

Også det mest oljevennlige partiet, Frp, adopterte begrepet. I 2021 sa Sylvi Listhaug at «Fremskrittspartiet vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen». 

Og nå i valgkampen i 2025 en la Frp ut en Facebook-video , med energipolitiker Marius Arion Nilsen, der budskapet var følgende: «Norge bør være det siste landet i verden som stanser produksjonen av olje og gass. Så lenge det er etterspørsel, bør vi bore, produsere og levere i 100 år. Da må vi utvikle, ikke avvikle!» 

Begrepet kan hemme omstilling

I 2022 skrev Fafo-forsker Camilla Houeland, UiO-professor David Jordhus-Lier og FNI-seniorforsker Kendra Dubiy en kronikk der de spurte: Står “utvikling, ikke avvikling” i veien for omstillingen alle vet kommer? De pekte på at slagordet ble veldig viktig i valgkampen i 2021, men at det fortsatt var uklart hva både «utvikle» og «avvikle» egentlig betød, og at begrepet i praksis tilslørte at omstilling er nødvendig.  
 
Forskerne skrev at «ideen om å utvikle, ikke avvikle, gir et skinn av at norsk oljeproduksjon skal fortsette på dagens nivå». De advarte mot at «utvikle, ikke avvikle» kunne stå i veien for omstilling til netto null-samfunnet. 
 
Det finnes da også utallige eksempler på at «utvikle, ikke avvikle» i praksis har blitt synonymt med at petroleumsvirksomheten skal fortsette omtrent som før. For eksempel ga Senterpartiets Marit Arnstad, i en tale i Stortinget 6. mai 2025, uttrykk for at «utvikling» handler om å fortsette med å gi oljeselskapene leteareal i konsesjonsrundene:  

«Vi er veldig opptatt av å utvikle olje- og gassnæringa – og vi vil gjøre det gjennom TFO-runder og nummererte runder, og gjennom å knytte marginale felt til litt større felt og så videre». 
 
Til dette svarte energiminister Terje Aasland (Ap): «Jeg er veldig glad for at Sp er for å utvikle aktiviteten på norsk sokkel. Det har vi stått sammen om i lang tid».  

Aasland har også gitt uttrykk for at regjeringens politikk er å «videreutvikle petroleumsnæringen», og at regjeringen derfor «arbeider hver dag for å legge til rette for fortsatt lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv».  

Ferdig utviklet? 

Det aller viktigste signalet som sendes av de aller fleste som bruker begrepet «utvikle, ikke avvikle», er at olje- og gassvirksomheten skal fortsette.  

Nøyaktig hva oljebransjen må gjøre for å utvikle seg, må bransjen i stor grad finne ut av på egen hånd. Det er en overordnet retning som pekes ut politisk, og som vil bli tydeligere med tida.  

Budskapet fra en energiminister skiller seg også noe fra hva en klimaminister sier.  

I Petropraten 12. juni 2025 sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at «utvikle, ikke avvikle» handler om to ting: at klimagassutslippene fra olje og gass på sikt må bort, og at det må bygges nye industrier som havvind og CO₂-lagring på sokkelen.  
 
De politiske rammene for å bidra til dette er i all hovedsak det europeiske kvotemarkedet og den norske CO₂-avgiften. Både statsråd Bjelland Eriksen og Høyres næringspolitiske talsperson, Nikolai Astrup, omtaler EUs kvotemarked som en «omstillingsplan» for olje og gass. Forurensende aktivitet innenfor kvotemarkedet, må enten «legge om eller legge ned», slik Astrup formulerer det.  

Dette er i hovedsak samme budskap som Støre hadde som Ap-leder i 2022, men det er tydeligere og mer konkret, og tidsperspektivet er et annet. Der Støre snakket om 2050, snakker nå de yngre politikerne om 2040-årene. 
 
For i 2039 skal det europeiske kvotemarkedet være tomt for kvoter, og da må oljenæringen i store trekk være «ferdig utviklet».  
 
Bjelland Eriksen skisserte to muligheter for oljenæringen i årene mellom 2040 og 2050:  

• Enten går utslippene ned til null i hele verdikjeden, og da er det kanskje litt gass igjen til blått hydrogen og litt olje igjen til petrokjemisk industri 
• Eller så vil olje- og gassproduksjonen være borte, men det vil finnes andre former for aktivitet på sokkelen 

Dette er riktignok basert på den overordnede planen i Europa, og ikke nødvendigvis noe næringsliv og politikere flest forholder seg aktivt til i praksis – ennå.  

Selv ikke Bjelland Eriksens egen regjering kan sies å legge opp til denne tidsplanen. I nasjonalbudsjettet for 2025 anslår regjeringen at olje og gass vil bidra med inntil fire millioner tonn CO₂e i 2040. Og fastlandsindustrien nærmere 9 millioner tonn.  

En ny form for avvikling 

Historien til uttrykket «utvikle, ikke avvikle» startet med at AUF, MDG og andre ville sette en sluttdato for aktiviteten på sokkelen. Nå er det EUs kvotemarked som er den største trusselen for norsk oljebransje.  

Når det i 2039 skal være tomt for kvoter i EU ETS, begrenses mulighetene for utslipp fra olje og gass voldsomt. Både utslipp fra produksjon i Norge og bruk i Europa.  
 
Det kan fortsatt være mulig å bruke kvoter kjøpt tidligere, og det kommer kanskje nye regler som gjør det mulig å kompensere utslipp gjennom CO₂-fjerning (for eksempel gjennom CO₂-støvsuging rett fra lufta, såkalt «direct air capture»). En sluttdato for kvoter er altså ikke en sluttdato for utslipp, men det ligner veldig.
 
Det er lite i dag som tyder på at oljebransjen vil «utvikle» seg til å bli en fornybar-bransje, slik en larve kan bli en sommerfugl. Som Norsk klimastiftelse har vist, er bare 0,4 prosent av Equinors energiproduksjon fornybar, og de siste årene har selskapet kuttet i både fornybar-mål og fornybar-ansatte. Dette er del av en internasjonal trend der oljeselskaper trapper ned investeringer i både fornybar energi og fossil energi, samtidig som de prioriterer å betale utbytte til aksjonærer.
 
I stedet for at oljeselskaper gjennom “utvikling” skal bli til fornybarselskaper, er det langt mer sannsynlig at oljebransjen klarer å kutte en stor del av sine utslipp under utvinning av olje og gass, og dermed fortsetter omtrent som før. Samtidig vil forbruket av olje og gass uten utslipp stupe.

Når alt kommer til alt, kan “utvikle, ikke avvikle” sees som en midlertidig strategi for at oljebransjen skal overleve i en tid der Europa skal bruke stadig mindre olje og gass.

«Skrumping» er neppe det første du tenker på når du hører ordet «utvikling», men for oljebransjen ser nettopp skrumping ut til å være veien framover. Den norske olje- og gassaktiviteten vil bli mindre og mindre – fram til den nesten er avviklet.