Kabler er bra for klima og gir sikker strømforsyning
Jeg skrev min masteroppgave ved NHH våren 2010 om en kabel til Tyskland. Siden den gang har jeg fulgt diskusjonene rundt mellomlandsforbindelser tettere enn jeg innimellom liker å innrømme. Det jeg nå skal forsøke å gjøre, er å redegjøre for hvordan økonomien i mellomlandsforbindelsene er, hvorfor norske forbrukere bør prise seg lykkelige for at vi har utvekslingskapasitet mot våre naboland, og hvilken klimanytte de har.
Til Danmark har vi hatt kabler siden 1976/77 da Skagerrak 1 og 2 kom i drift. Siden har vi bygget to til, slik at overføringskapasiteten til Danmark nå er på 1700 MW. NorNed (til Nederland) (700MW) sto ferdig i mai 2008. I tillegg har vi betydelig overføringskapasitet til Sverige, og noe kapasitet til Finland og Russland.
Hvordan tjener kablene penger?
I dag er det Statnett som eier og drifter kablene på norsk side av grensen. Kablene fungerer som en motorvei mellom de to markedene den knytter sammen. Statnett kjøper i det billigste, og selger i det dyreste. Profitten blir prisforskjellen, ganget med antallet MWh/h. Sagt på en annen måte: Dess større prisforskjell, og jo mer strøm, dess større profitt.
Og her går enkelte seg vill. For i en rekke av årets timer er ikke prisforskjellen mellom Norge og Danmark så stor. Når vi omgjør kraft fra veksel- til likestrøm og tilbake igjen, taper vi ca 4 prosent. Er prisforskjellen mindre enn 4 prosent, taper man altså penger. Norske myndigheter ønsker å endre prisalgoritmen, slik at handel ikke forekommer når prisdifferansen er mindre enn tapet. Enn så lenge derimot, vil kraft fortsette å flyte gjennom kablene, selv om prisdifferansen ikke er stor nok.
Tapet som oppstår på grunn av konverteringstapet summerte seg til 47 millioner kroner i 2016. Det er mye penger. Inntektene beløp seg til 395 millioner kroner. Det er veldig mye mer penger, så nettoinntekten ble på 348 millioner kroner!
Faktum er at nettoinntekten fra våre kabler til Danmark og Nederland de siste fem årene har generert en gevinst på 2,8 milliarder kroner. Penger som kommer norske forbrukere til gode, blant annet gjennom redusert nettleie.
Strømmen går begge veier
Gjennom årene har «eksportkåte kraftselskaper» fått skylden for kablene. Enkelte hevder at kablene utelukkende er et onde for norske strømkunder. Ikke bare overser man at norske forbrukere åpenbart tjener gode penger på kraftutvekslingen, men man underslår fullstendig det faktum at flyten på kablene går begge veier. Det er rimelig nøyaktig seks år siden det norske kraftsystemet var i alvorlig etter to spesielt kalde vintre på rappen, og unormalt lite nedbør. I normalår vil utvekslingskapasiteten vår føre til netto eksport, men som vi fikk erfare i 2011, kan kapasiteten være usedvanlig nyttig å ha når det kniper!
