Mest sort fra Søviknes

Global vekst: Norsk næringsliv har store muligheter når det skal bygges ut fornybar energi rundt om i verden. Dette bildet er fra et solkraftverk Scatec Solar har bygget i Rwanda. (foto: Scatec Solar)
I et innlegg på Energi og Klima 25. juli 2017 etterlyser olje- og energiministeren mindre sort/hvitt tenkning i energi- og klimadiskusjonen.
Det høres lovende ut, men viser seg raskt å være en lang forsvarstale for fortsatt høyt tempo i olje- og gassindustrien samt noen enkeltstående referanser til allerede planlagte fornybarprosjekter i Norge. Han hopper fint bukk over den finansielle risikoen knyttet til videre norske olje- og gassinvesteringer, samt de åpenbare mulighetene som nå åpner seg i energimarkedene ute i verden. I motsetning til hva han legger opp til, bruker han også sort/hvitt argumentasjon om miljøbevegelsen som han mener vil tilbake til ullgensere og stearinlys og som tror at FrP ville bety oljefondets sikre død.
Ikke oppdatert
Premisset Søviknes legger til grunn er at fortsatt høyt tempo i olje- og gassnæringen vil gi avkastning på linje med historiske resultater, og at dette vil kunne pågå i uforandret tempo i tiår etter tiår. Innen fornybar energi fokuserer han ensidig på tradisjonell kraftutbygging og kraftkrevende industri samt en styrking av det sentrale nettet. Det fokuseres også utelukkende på prosjekter i Norge i motsetningen til hva innledningen skulle tilsi, at man skulle se på det globale bildet.
At olje- og energiministeren ikke nevner desentralisert energi, solceller på tak, solparker, batterilagring, hydrogen, elbiler, batteriferger, nullutslipps tungtransport, "load shifting", effektprising, AMS (smarte målere), IOT, havenergi eller noe som helst som hadde antydet at han var oppdatert på det som skjer i energimarkedet, er svært foruroligende. Å vise til vindkraftprosjektet på Fosen, som etter en ekstrarunde ble vedtatt av Statkraft og Lefdal mining sitt fantastiske "mot alle odds" datasenterprosjekt, kan umulig være noe en nyutnevnt olje- og energiminister kan lene seg på. Det viser dessverre at han på linje med tidligere olje- og energiminister Tord Lien, ikke er oppdatert om hva som foregår i energibransjen globalt. Kildene energiministeren benytter må i stor grad være tradisjonelle kraftmiljøer og aktører.
Det er dermed all grunn til å være bekymret for at den store energirevolusjonen som kommer dundrende mot oss foreløpig har gått olje- og energiministeren hus forbi. At Søviknes skryter av Energimeldingen som endelig kom i april 2016, ikke 2015 som Søviknes referer til, viser mest sannsynlig at han ikke har lest den. Det er en skuffende lite ambisiøs melding som i beste fall gir en god beskrivelse av nåsituasjonen knyttet til energisystemet i Norge. Meldingen er fullstendig blottet for politiske ambisjoner og har kun vage antakelser om hvordan nye former for energi og nye teknologier kan være med å endre energisystemet. "Man vil se mer av lokal energiproduksjon uten at vi vet hvilken konsekvens dette vil få", er blant formuleringer man møter i den 230 sider lange meldingen. Det mest konkrete i meldingen er at grønne sertifikater avskaffes etter 2020, en ordning Søviknes trekker fram som positiv i sitt innlegg.
