I innlegget i Bergens Tidende og Energi og Klima publisert 15. august viser stortingskandidat Eigil Knutsen fra Ap at han har misforstått en rekke grunnleggende poenger om smart energibruk og hvordan vi må løse klimaproblemet. Han er dessverre ikke alene om dette i Arbeiderpartiet.

Klimautfordringen fordrer langsiktighet og helhet – nå!

For det første: I klimapolitikken trengs det flere virkemidler samtidig. Faren for akselererende klimaendringer tillater ikke at vi venter på en global karbonpris, en høy nok kvotepris i EU eller riktig energipris før energieffektivisering stimuleres, slik drømmen vil være for en økonom. Resultatene fra klimavirkemidler, som storstilt spart energi i husholdningene, kan ikke skrus på over natten ettersom når det passer perfekt. Det er en hel bransje og enormt mange beslutningstagere som skal i gang. Vi er nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke la Knutsens og andres frykt for overskuddskraft mot 2020 hindre oss i å se helheten som skal ta oss mot nullutslippssamfunnet. Husk at vi og Europa må kutte 85-90 prosent av klimagassutslippene innen 2050.

Alle som følger med i timen vet også at klimabegrunnelsen for redusert energiforbruk i Norge er at den frigjorte strømmen må brukes til andre formål der klimagassene reduseres. For eksempel elbiler, ny industri eller energiforsyning til oljeplattformer. Videre kan ren, fornybar strøm fra Norge brukes på kontinentet, og dermed redusere behovet for forurensende energikilder. Men det kreves en helhetlig politikk for å gjennomføre dette, noe en energimelding kunne lagt grunnlaget for. Regjeringen med Knutsens Arbeiderparti i spissen fant det som kjent ikke nødvendig å lage en helhetlig plan for energipolitikken i et langt perspektiv, og skrinla hele meldingen i fjor høst.

Med unntak av elbil-insentiver kan ikke Bellona se at Ap i sin regjeringstid har bidratt nevneverdig til at kraft fra ny produksjon og energieffektivisering vil tas i bruk til faktiske klimagasskutt. Ingen oljeplattform er blitt pålagt elektrifisering, virkemidlene for å stimulere industrien til å gå over fra fossilt til fornybart er svake. Verken Bellona eller andre fremmet grønne sertifikater for at ny, ren kraft skulle bygges ut for moro skyld: Den må settes i klimaarbeid for å ha effekt. Det vil også motvirke det store prisfallet som fryktes av enkelte.

EUs kvotemarked gir ikke teknologiutvikling og må endres

Og her nærmer vi oss samfunnsøkonom og Ap-kandidat Knutsens kortslutning: Klimabegrunnede virkemidler som grønne eller hvite sertifikater (virkemiddel for energieffektivisering som ) reduserer kun effekten av , mener han. Bellona mener denne problemstillingen må snus på hodet: Kan vi endre ETS slik at det kan virke godt sammen med andre virkemidler?