Vi har i Norge en av verdens beste og mest solidariske
naturskadeforsikringsordninger. Den er effektiv, rimelig og fungerer
godt. To ulike utredninger har nå kommet med ulike anbefalinger. Vi
risikerer dermed å ødelegge det positive i dagens ordning, uten å
lansere løsninger for det som er utfordringene.

Alle
som har brannforsikring, betaler inn en liten del av
forsikringspremien til naturskadedekningen. Disse pengene blir
stående i reserve dersom vi opplever naturskader som flom, storm og
skred. Alle betaler den samme premien, slik at det skal gå an å bo
og leve over hele landet, uansett hvor værutsatt du bor. Vanlige
skader dekkes av din vanlige husforsikring, mens naturskader dekkes
av de pengene vi alle har betalt inn til
naturskadeforsikringsordningen. Hvis eiendelene dine skades av vær,
er det ingen selskaper som stiller spørsmål om det er naturskade
eller vanlig skade. De bare fikser det for deg, og gjør opp seg
imellom i etterkant. Rimelig, effektivt og enkelt.

Vi trenger reserver til klimaskader

Naturskader
skjer hyppigere og hyppigere. Derfor har vi forsikringskunder betalt
inn en god del penger til ordningen. Ett år kan utbetalingene være
600 millioner – det neste kan erstatningene utgjøre 3 milliarder.
Alt avhengig av været. Men vi vet at over tid vil det komme enda
«dyrere» år. Da er det godt å vite at forsikringsselskapene har
nok penger til å betale erstatninger – selv om disse skulle bli på
både 5, 10 og 15 milliarder kroner.

I
2017 ble det nedsatt to ulike offentlige utvalg som berører
naturskadeordningen, og nylig kom begge med sine utredninger.

Utvalget
som skulle se på hvordan Norge bør tilpasse seg klimarisiko
overleverte sin rapport til Finansdepartementet i desember 2018 (NOU 2018:17). Mens utvalget som skulle se på enkelte
økonomiske og administrative sider av ordningen kom med sin rapport
til Justisdepartementet en drøy måned senere (NOU 2919:4). Begge utvalg var enige om at ordningen
fungerer godt. Men de har allikevel levert to forskjellige innspill.

To utvalg – ulike forslag

Hovedutfordringen
med dagens naturskadeforsikringsordning er at den ikke fungerer
optimalt når det gjelder å gi incitamenter til å tilpasse seg
endret klima. Siden de som bor utsatt til for naturkreftene betaler
samme pris som de som bor trygt for vær og vind, så har man ikke
noe incitament til å gjøre tilpasninger og forebygge skader.

Klimarisikoutvalget
påpekte dette, og mente at man bør vurdere ordningen i lys av
dette. De skriver blant annet (s. 128) at:

«Tilgangen til forsikring er et viktig samfunnshensyn som kan gjøre det nødvendig for myndighetene etter hvert å se nærmere på sider av reguleringen av naturskadeforsikringsmarkedet, og hvilke insentiver til forebygging man har…. Naturskadeforsikringsordningen sikrer bred tilgang til forsikring mot naturskade, men kan gi manglende insentiver til skadeforebygging. … I lys av klimaendringene bør myndighetene vurdere om det er behov for en helhetlig gjennomgang av naturskadeforsikringsordningen, herunder om prinsippet om lik premiesats uavhengig av risiko for naturskade bør revurderes for å gi sterkere insentiver til å investere i skadeforebyggende tiltak.»

Naturskadeforsikringsutvalget
foreslår derimot store endringer i ordningen, uten at man foreslår
endringer som gjør noe med det reelle problemet som
klimarisikoutvalget peker på. I stedet for å ta tak i det som er
det virkelige problemet, foreslår naturskadeforsikringsutvalget
heller omfattende omlegginger i ordningen som vil gjøre ordningen
dyrere og mindre effektiv, som ikke gir noen positiv samfunnseffekt,
og som ikke er tilstrekkelig utredet.

Mangler helhet

Forslaget
fra utvalget er ikke samkjørt med klimarisikoutvalget, som jo også
berørte naturskadeforsikringsordningen.

Det
vil være lite hensiktsmessig og kostnadseffektivt å gjøre så
store endringer i naturskadeforsikringsordningen som foreslås av
utvalget, før man har gjort en slik vurdering som
klimarisikoutvalget foreslår. Prinsippet om lik premiesats har til
nå vært det dominerende grunnelement i
naturskadeforsikringsordningen. Eventuell endring i dette
grunnelementet vil gjøre at sentrale deler av ordningen vil måtte
vurderes på nytt. Mulighetene for skadeforebygging vil både være
av stor betydning for fremtidens skadeforsikringsmarked som sådan,
naturskadeforsikringsordningens ansvar i fremtiden, og hvilken
utforming og oppbygging denne skal gis for å kunne bidra inn i
hvordan samfunnet skal møte klimarisikoen.

Det
hele blir veldig bakvendt, dersom man nå skal gjøre store endringer
i en ordning, samtidig som man ikke tar tak i det som er
utfordringen. Man risikerer å ødelegge det positive i dagens
ordning, uten å lansere løsninger for det som er utfordringene.

Her
må de to NOU-ene og de to departementene snakke sammen. Det er
verken fornuftig, forutseende eller effektivt å snu opp-ned på
ordningen nå – uten å ta høyde for klimarisikoutvalgets
anbefalinger. La oss derfor ikke flikke på ordningen, uten at vi
gjør en grundig og helhetlig gjennomgang.