Vind- og solkraft erstatter nå EUs kull- og gasskraftproduksjon i raskt tempo, men utslippskuttene går saktere innen transport, bygg og store deler av industrien. Den europeiske energiomstillingen går derfor gradvis over i en ny fase hvor fornybar elektrisitet vil erstatte fossile energikilder i de såkalte sluttbrukssektorene.

I Statkrafts Energiomstillingsscenarioer viser vi at teknologiene for en rask omstilling i disse sektorene langt på vei er på plass, men utfordringer knyttet til økonomi, sikkerhet, politiske prioriteringer og handel skaper usikkerhet om tempoet framover.

Mye er oppnådd, men mer gjenstår

EUs klimagassutslipp er redusert med én tredjedel siden 1990. En stor del av kuttene er tatt i kraftsektoren hvor fornybar kraft erstatter kull- og gasskraft i raskt tempo, takket være et kraftig kostnadsfall for vind- og solkraft og et kvotemarked som har økt kostnadene for fossil kraftproduksjon.

Nå er kun 25 prosent av EUs resterende utslipp i kraftsektoren, mens 60 prosent kommer fra brukere av energi i industri, transport og bygg. Det ligger derfor an til en dreining i EUs klimaomstilling fremover: Tempoet må ytterligere opp for å nå netto null innen 2050, og mesteparten av kuttene må nå tas gjennom endringer i energibruk.

Fremover må det kuttes mer i industrien og husholdningene

I Statkrafts Energiomstillingsscenarioer har vi dykket ned i de aktuelle klimaløsningene på sluttbrukersiden. Vi finner at direkte elektrifisering veldig ofte er den rimeligste og raskeste løsningen for utslippskutt:

1. Transport: I EUs transportsektor er elbiler i ferd med å bli et økonomisk attraktivt valg fremfor bensin- og dieselbiler, over levetiden. Privatbiler står for mer enn 60 prosent av utslippene i transportsektoren, så en rask elektrifisering av bilparken kan bidra med store utslippskutt. Men fortsatt er elbilandelen i nybilsalget kun 20-30 prosent i de store EU-landene. Den lave andelen elbiler i nybilsalget bidrar til å låse inn fossile utslipp i transportsektoren i lang tid fremover. Det er derfor viktig at Europa raskt evner å vri mer av nybilsalget over på elbiler.
2. Bygg: I byggsektoren er overgang fra gass til elektriske varmepumper og energieffektivisering de mest aktuelle løsningene. Bruk av bærekraftig bioenergi er viktige supplement. Varmepumper i bygg er i mange tilfeller et økonomisk attraktivt alternativ til fossil energi, men omstillingen involverer svært mange beslutningstakere hvor høye investeringskostnader, praktiske hensyn, tilgang til fagfolk og skepsis til ny teknologi kan være barrierer for en rask omstilling.
3. Industri: Også i industrisektoren vil elektrifisering være den viktigste løsningen. I våre scenarioer øker strømbruken i industrien 20–50 prosent fra i dag til 2050. Innen 2050 er 40–60 prosent av all industriell energibruk basert på strøm. I tillegg kommer fornybar kraft til fremstilling av grønt hydrogen. Hvorvidt elektrifiseringen fører til økte kostnader for industrien varierer mellom prosesser og bruksområder, og av utvikling i teknologikostnader og strømpris. På den ene siden har vi utslipp fra lav prosessvarme hvor merkostnaden ved elektrifisering er lav. På den andre siden har vi produksjon av stål og sement hvor kostnadene for utslippsfri produksjon per i dag er betydelig høyere.

Investeringer i industrien har ofte lange ledetider. I tillegg kan begrenset tilgang til nett, kompetanse og kraft og usikkerhet knyttet til nye løsninger bremse utviklingen i mange land. Ofte vil dagens politikk og beslutninger slik sett gi resultater i form av utslippskutt først på 2030-tallet.

Energiomstillingen i EUs industri vil fremover skje i en verden med økende handelskrig, økt usikkerhet, krevende konkurranse fra globale aktører og mer fragmenterte politiske landskap. Alt dette legger føringer for hvordan og hvor raskt det er mulig å omstille den europeiske industrien. Med den teknologiske utviklingen vi ser, og klima- og næringsvirkemidlene vi ser rettet mot industrien, tror vi likevel på en betydelig omstilling av europeisk industri de neste tiårene.

Teknologiene er på plass, men de må tas i bruk raskere

Økt søkelys på energibruk gjør at klimapolitikken vil flyttes nærmere folks hverdag og arbeidsplasser. Millioner av europeere må velge elbil ved neste bilkjøp, og gå fra gass til el i oppvarmingen om målene skal nås. De fleste fabrikker må fra gass og kull til varmepumper, elkjeler, grønt hydrogen eller karbonfangst og -lagring.

Disse beslutningene krever både endringsvilje og store investeringer. Med inflasjon, svekket kjøpekraft og stor usikkerhet kvier både industri og husholdninger seg for å påta seg høye investeringskostnader i dag, selv om det i mange tilfeller ville ført til lavere kostnader på lang sikt. Vi ser derfor at veksten i elbiler og varmepumper foreløpig er for lav til at klimamålene nås.

Med sviktende kjøpekraft blant europeere kan det være nødvendig å kompensere husholdningene for klimavennlige valg.

For myndigheter, som må balansere kostnader til energiomstilling med økte utgifter til forsvar og stigende pensjonsutgifter, er det i alle fall oppløftende at det nå finnes klimaløsninger som i stor grad er konkurransedyktige mot fossile alternativer innen alle sektorer.

Elektrifisering gir lavere energibehov, men økt kraftbehov

EUs energiomstilling vil bety et raskt voksende behov for ren kraft – både for å erstatte gjenværende fossil energi i kraftmiksen og for å møte den økte etterspørselen etter fornybar energi fra sektorer som skal fase ut fossil energibruk. For å gjøre elektrifiseringsteknologiene attraktive, er det viktig at det bygges ut tilstrekkelig fornybar kraft slik at strømprisen er på et nivå som sikrer konkurransedyktighet mot fossile løsninger.

Statkrafts Energiomstillingsscenarioer har to scenarier for den europeiske energitransisjonen:

• «Grønt» scenario: Teknologisk utvikling og klimapolitikk bidrar til å drive en rask omstilling og EU når klimamålene for 2030 og 2050.
• «Forsinket» scenario: Geopolitisk spenning, politisk fragmentering og økonomiske utfordringer påvirker omstillingen negativt.

Som ventet ser vi en rask omstilling drevet av fornybar kraft og elektrifisering i det grønne scenarioet. Men vel så interessant er det at i et mer pessimistisk scenario («forsinket») ser vi også en kraftig omstilling fordi fornybar kraft konkurrerer ut fossile alternativer.

I begge scenarioene overtar elektrisitet som den viktigste energibæreren i EU, etter at fossil energi har hatt denne posisjonen i mer enn 100 år (figur 1). I 2050 vil fornybare kilder¹ utgjøre 77 prosent av kraftmiksen i scenarioet der EU når klimamålene, mens 69 prosent av kraftmiksen er fornybar i det mer pessimistiske scenarioet.

Hovedforskjellen på de to scenarioene er at det i en raskere energiomstilling må gjøres mer i sluttbrukersektorene de nærmeste årene og at kraftforbruket derfor er betydelig høyere. Den totale energibruken faller fordi elektrifisering bidrar til energieffektivitet. Omstillingen fordrer imidlertid at konsesjoner, nett og fleksibilitetsløsninger utvikles i takt med utbyggingen av fornybar kraft, og at havvind supplerer sol- og landbasert vindkraft utover på 2030-tallet.

Er glasset halvfullt eller halvtomt?

Tempoet må opp hvis EU skal nå sine ambisiøse utslippsmål, og særlig for utslippstyper som krever hydrogen, CCS eller avansert biodrivstoff er det nå viktig at vi ser politisk vilje og teknologisk progresjon.

Men det er på mange måter også grunn til optimisme. Fornybar kraft vokser i et stadig raskere tempo, og kostnadsfallet for batterier gjør balansering av solkraft rimeligere. I sluttbrukersektorene er teknologiene i mange tilfeller i ferd med å bli økonomisk attraktive. Hovedutfordringen her er å rulle ut elektrifiseringen raskt nok.

Det store bildet er at de fleste teknologiene vi trenger for energiomstillingen, i stadig større grad blir økonomisk attraktive og de bidrar til å gjøre Europa mindre avhengig av en jevn import av fossile brensler – noe som bidrar til et mer bærekraftig og sikkert europeisk energisystem.

• Vil du lese mer om denne analysen? Sjekk ut Green Transition Scenarios 2024 | Statkraft

1. Analysen dekker kun energirelaterte utslipp. ↩︎