Solrevolusjonen og hva den kan bety for Norge

Solkraft: Høyaktuelt også i Norge. Her solceller på taket av Økern sykehjem. (Foto: Tove Lauluten, FutureBuilt).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
For ti år siden utgjorde solkraft en nærmest ubetydelig andel av den globale kraftproduksjonen. Nå er solkraft den hurtigst voksende formen for elektrisitet.
I 2016 ble det installert 50 prosent mer solkraft i verden enn året før. Frem mot 2030 har EU-landene forpliktet seg til at fornybar energi skal stå for 27 prosent av totalt energikonsum, opp fra 16 prosent. Sammen med vind, vil solenergi stå for mesteparten av dreiningen bort fra fossil energi.
Norge er tett koblet til Europas energimarked. Uavhengig av vår egen satsing på sol, vil utviklingen i EU gi konsekvenser her til lands.
Hva driver utviklingen?
Flere sammenfallende faktorer gjør at solkraft nå har en eksplosiv vekst:
Solkraft i Norge
Norge har ikke store mengder fossil energi i kraftsystemet som må erstattes, slik som andre land i Europa. I tillegg er vannkraften så effektiv og billig at mange norske kraftprodusenter ikke anser det som attraktivt å investere i solkraft. De siste årene har det imidlertid vært en økning av kraftselskap som ser forretningsmuligheter i å selge solcelleanlegg til privatkunder og næringsliv i Norge.
Til tross for lave kraftpriser øker utbyggingen av solkraft i Norge kraftig, og i 2016 ble det installert fire ganger så mye kapasitet som året før. Mesteparten av dette var installasjoner på næringsbygg og private hjem som er tilknyttet strømnettet. Norske selskaper er også viktige aktører i produksjon av rå silisium og silisiumplater (wafere) for solcelleindustrien.
Tross at Norge er langt nord, er det fullt mulig å produsere solenergi her. På Ås er det målt innstråling på 1000 kilowatt-timer (kWh) per kvadratmeter årlig, noe som tilsvarer sentrale deler av Tyskland, som i løpet av de siste 10 årene har blitt verdensledende på solenergi. Til sammenlikning er gjennomsnittet i Spania 1900 kWh per kvadratmeter i året, mens Australia mottar 2900 kWh per kvadratmeter.

Solceller kan monteres på tak eller integreres i bygningsfasader. Solpaneler som bygningsmateriale kan ha en tilsvarende kvadratmeterpris som fasader av kobber eller naturstein, og samtidig bidra til gratis strøm. Solceller har nærmest blitt standard i bygging av klimanøytrale hus. Så langt nord som i Trondheim samarbeider Snøhetta, Skanska og Entra (m.fl.) om å lage et «Powerhouse» som skal produsere mer energi enn det bruker.