Er det strømregningen som avgjør det franske valget?
De tre blokkene i fransk politikk konkurrerer om å kutte strømregningen til folk flest. Levekostnadene er et av de mest sentrale temaene i valgkampen.
Bare dager igjen til første valgomgang begynner valget å ette sitt preg på bybildet. Venstresiden samler seg for å demme opp for Nasjonal Samling. Foto: Alf Ole Ask
Allerede to dager etter at president Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg, var hans økonomiminister, Bruno Le Maire, på banen. Han lovet et kutt i folks strømregninger på 10 til 15 prosent fra februar.
Dette var et forsøk på å møte den misnøyebølge som førte til at det høyreekstreme Nasjonal Samling gikk seirende ut av det franske valget til Europaparlamentet 9. juni.
Det politiske jordskjelvet førte til nyvalg i Frankrike. Første valgomgang er 30. juni.
Folks økonomi, og ikke minst hva folk betaler for energi, er et hett tema.
Avisen L’Express spør om det er strømregningen som skal avgjøre valget?
Hva vil Nasjonal Samling?
Mandag la Nasjonal Samlings leder Jordan Bardella frem sitt partis valgprogram.
Det er på 11 sider.
Bardella leder partiet og er statsministerkandidat, men det er den parlamentariske føreren Marine Le Pen som styrer. Hun sparer seg til presidentvalget i 2027.
Partiet vil redusere moms på energi, drivstoff, fyringsolje, gass og elektrisitet fra 20 til 5,5 prosent. EU-regler forbyr at man går lavere enn 5 prosent moms på strøm, uten å forhandle om spesielle tiltak med EU.
Det ønsker Bardella å gjøre.
Han viser til at Spania og Portugal fikk visse unntak under energikrisen.
Mye av politikken er hentet fra det manifestet som Marine Le Pen hadde da hun stilte opp i presidentvalget i 2022. Blant annet en betydelig satsing på utbygging av atomkraft.
Mindre penger til EU
Disse tiltakene og å avvikle Macrons økte pensjonsalder, skal blant annet finansieres ved at Frankrike vil sende mindre penger til Brussel og øke skatten på energiselskapenes superprofitt.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
I tillegg ønsker han at Frankrike skal ut av EUs felles marked for energi. Derimot er partiet ikke lenger for å melde Frankrike ut av EU.
På pressekonferansen mandag gjentok Bardella tidligere utsagn om at Nasjonal Samling ikke går inn i regjering med mindre det har rent flertall. Det betyr mer enn 289 mandater. Partiet ligger an til å få rundt 35 prosent.
Venstresidens løfter
Den nye folkefronten (NFP) av kommunister, grønne, venstresosialister og sosialdemokrater ønsker å fryse prisene på energi. Det vil si i realiteten innføre et pristak for gass og strøm, lik det som Frankrike hadde under energikrisen.
Men de vil også ha kuttet i drivstoffprisene.
De vil øke støtten til energieffektivisering av boliger for vanskelig stilte. I tillegg forsterke en del av den klimapolitikken som allerede er vedtatt i EU, skriver Euractive.
NFP vil at Frankrike skal ta lederskap i Europas utbygging av vindkraft. De foreslår en lang rekke nye lover både for å ta vare på natur og hav.
Programmet skal finansieres ved å skatte superrike, ta mer av superprofitten fra energiselskapene, men også legge økt avgift på import av landbruksvarer.
Venstresidens program er det lengste, totalt 23 sider.
Både venstresiden og Nasjonal Samlings programmer kan være i strid med EUs regler for budsjettdisiplin.
Advarsel fra EU
Frankrike har alt fått en skarp advarsel fra EU om at landet har for høy gjeld og et for stort budsjettunderskudd.
Gjelden ventes i år å utgjøre over 112 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er nesten dobbelt så mye som EUs krav om at gjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP.
Frankrike ligger også an til å få et underskudd på statsbudsjettet på 5,4 prosent, mens EU har satt 3 prosent som terskel.
Disse meldingene fra EU er neppe noen drahjelp for Macrons partifeller i valgkampen.
Sammen
Under fellesbetegnelsen Ensemble (Sammen), har Macrons parti samlet flere andre småpartier i en slags presidentfront. De ber om tillit og viser til at det har styrt Frankrike gjennom ulike kriser. Deres løfte om 15 prosents kutt i strømregningen, vil gi hver franskmann i snitt 200 euro mindre i året i utgifter til elektrisitet, skriver de i sitt korte valgprogram. Det er på 12 sider.
De står på målet om 55 prosents utslippskutt i 2030 i forhold til 1990 nivå, slik EU har vedtatt. Og de vil opprette en ordning der det hvert år skal leases ut elektriske kjøretøyer som gjør at vanlige folk kan ha råd til å kjøre ikke-forurensende kjøretøy.
De gjentar tidligere løfter om å bygge 14 nye atomkraftverk.
To valgomganger
Søndag 30. juni går franskmennene til den første valgomgangen til nasjonalforsamlingen. Målingene viser at Nasjonal Samling ligger best an og kan komme til å få over 35 prosent av stemmene. Men dette holder ikke til å få de mer enn 289 mandatene som skal til for flertall. De to andre blokkene Den nye Folkefronten ligger an til å få 28 prosent, mens Macrons parti med venner ligger på 20.
Frankrike har to valgomganger. Dersom ikke et parti får mer enn 50 prosent av stemmene i en valgkrets blir det omkamp mellom de to kandidatene som fikk mest stemmer. Ofte har dette ført til at velgerne har stemt på alle andre enn Nasjonal Samlings kandidater.