Det er selvsagt den amerikanske presidentens tollkrig som utgjør den mest akutte faren for EU-landenes økonomi. Kommisjonen skriver i sitt økonomiske utsyn, presentert mandag, at «utsiktene for vekst er revidert betydelig ned. Dette skyldes i stor grad svekkede globale handelsutsikter og økt handelspolitisk usikkerhet.»

Kommisjonen presenterer sitt økonomiske utsyn to ganger i året, vår og høst.

Kommisjonens økonomiske utsyn for våren 2025 anslår at BNP vil vokse med 1,1 prosent i 2025 i EU og 0,9 prosent i euroområdet, stort sett samme tempo som registrert i 2024.

Inflasjonen faller

Det betyr en svekkelse i forhold til hvordan det så ut i fjerde kvartal i fjor. Men inflasjonen er på vei ned og vil være på 2 prosent i løpet av året. Dette skyldes stort sett lavere energipriser. 

Men det er skyer i horisonten:

«En eskalering av handelsspenningene mellom EU og USA kan redusere BNP og øke inflasjonspresset. Økte handelsspenninger mellom USA og andre store handelspartnere kan også ha ringvirkninger på EUs økonomi,» heter det i utsynet.

Må bedre konkurranseevnen

– EUs økonomi viser styrke i en tid med handelsspenninger og økt global usikkerhet, sa økonomikommissær Valdis Dombrovskis på pressekonferansen mandag.

Han viste til at med et sterkt arbeidsmarked og stigende lønninger, forventes veksten å fortsette i 2025, selv om den blir lavere enn forventet.  

– Vi kan ikke være selvtilfredse. EU må ta avgjørende grep for å bedre konkurranseevnen, sa han.

Klima en stor utfordring

Men om Donald Trump er en akutt fare, utgjør klimaendringene en vedvarende og økende trussel for økonomisk aktivitet i EU, som i resten av verden.

Kommisjonen understreker at «uten sterkere klimatilpasning og avbøtende innsats, vil de økonomiske og skattemessige kostnadene ved slike hendelser sannsynligvis øke. Noe som ytterligere undergraver motstandskraft og vekst i økonomien.»

Slik konkluderer EU-kommisjonen:

«Klimarelaterte sjokk er fortsatt en vedvarende og stadig mer håndgripelig kilde til nedsiderisiko for økonomien. Nylig flom i Valencia og skogbranner i deler av Nord-Amerika illustrerer nok en gang hvordan klimaendringer kan forårsake plutselige og alvorlige forstyrrelser i økonomisk aktivitet.»

Hyppige og uforutsigbare

Kommisjonen skriver at slike hendelser er vanskelige å forutsi, men deres økende hyppighet og intensitet er udiskutable.

«Dette understreker at det haster med å øke innsatsen for klimatilpasning og avbøtende tiltak, samt å styrke motstandskraften – spesielt i regioner og sektorer som er mest utsatt for fysisk risiko. Unnlatelse av å handle besluttsomt kan til og med forsterke de makroøkonomiske og skattemessige kostnadene ved fremtidig klimaendringer,» slås det fast.

Mer til forsvaret

For første gang ser også Kommisjonen på hva økte forsvarsutgifter for å bedre Europas sikkerhet, kan ha å si for økonomien.

Kommisjonen viser til at EU-landene har en forsvarsindustri som kan levere, noe som vil gi økonomisk gevinst for landene. Grunnen er at økt investering i sikkerhet vil øke innenlandsk etterspørsel. Men Kommisjonen viser til at det er lite samordning når det gjelder forsvarsmateriell i EU. Denne fragmenteringen fører til økt import.

I utsynet viser Kommisjonen til at flere av de utfordringene EU nå møter, kan føre til at man inngår handelsavtaler med nye land. I EU ligger den omstridte Mercosur-avtalen med land i Latin-Amerika til godkjenning.

Økt internasjonal usikkerhet øker også samhandlingen i EU.

EU arbeider med reform av det indre markedet og å skape både en energiunion og en bank- og finansunion. Den siste skal blant annet bidra til økt private investeringer i EU. Kommisjonens analyse er at disse reformene kan bli lettere å gjennomføre med det ytre press, som blant annet tollkrigen med USA representerer.