Fornybarnæringene kan fylle deler av gapet som oppstår i norsk økonomi når oljens betydning svekkes. Vekstmulighetene er store, men staten må gjøre mer. Utslippsfri sjøtransport og bygging av fornybar energi i utviklingsland pekes ut som sektorer med spesielt stort potensiale.
Svarene fra Norsk Klimastiftelses ekspertpanel er entydige når det gjelder troen på at fornybar energi og grønne næringer representerer store muligheter, men er mer tvilende til om disse næringene kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser og inntekter som den ventede nedgangen i oljesektoren representerer.
Ekspertene mener at fornybarnæringene vil spille en viktig rolle i norsk økonomi fremover, og at klimariktige produkter og tjenester helt sikkert vil være en vekstsektor i de kommende årene.
Fornybar energi og andre grønne næringers rolle i norsk økonomi
Vi ba ekspertpanelet ta stilling til noen påstander knyttet til fornybarnæringen og andre grønne næringers betydning i norsk økonomi.
Svært mange av de spurte har gitt tilleggskommentarer. Siden spørreundersøkelsen er basert på anonymitet, kan vi ikke gjengi hvem som svarte hva, men vi tar med noen av vurderingene som er gitt:
«Sustainability er en megatrend som vil skape mange forretningsmuligheter».«Kompensere litt (for nedgangen i oljenæringen) er mulig, erstatte helt er ikke mulig».«Produkter og tjenester knyttet til fornybar energi vil kunne vokse i Norge, men vil neppe bli like store som det oljeindustrien er i dag». «Den industrielle revolusjon vi nå er i begynnelsen på er mye mer omfattende enn svaret her «helt enig» gir uttrykk for. Absolutt alle bransjer blir nå påvirket».
Ekspertpanelets vurderinger av norsk klima- og energipolitikk
Ekspertpanelet er «sånn passe» fornøyd med den norske klima- og energipolitikken, slik den er ført av skiftende regjeringer over de siste par tiårene. Det er ingen begeistring, men heller ikke totalslakt.
Vi ba deltakerne sette karakter fra 1 til 5 på følgende spørsmål: «På det overordnede planet, hvor vellykket synes du norsk klima- og energipolitikk er»?
Også her tar vi med en del av kommentarene som ble gitt.
«Bra på elbil og teknologiutvikling i industrien. Ellers svakt».«For lite ambisiøs, ingen klare visjoner om hvor man ønsker å gå og hvordan man ønsker å utnytte de fordelene man har».
«Incentiver virker, noe elbil-politikken har vist tydelig».«Norsk klimapolitikk er lite vellykket… Milliardene som er brukt på CCS er skandaløse».«….underlig at Norge ikke har klart å gjøre noe nevneverdig med bruken av fossil energi."«For lite fokusert på grøn omstilling i Norge og for å bli mindre avhengig av olje og gass. Treng meir strategisk, langsiktig satsing».«…for mye symbolpolitikk»…«Kvotepris offshore og elbil-politikk har ført verden fremover!"«Som stor olje og gassnasjon burde Norge ha satsa langt meir offensivt på CO₂-fangst og lagring».
For å få et bilde av ekspertpanelets syn på politikken som er ført for å stimulere grønn næringsutvikling og innovasjon, stilte vi følgende spørsmål:
«Grønn næringsutvikling og innovasjon støttes og stimuleres blant annet gjennom Innovasjon Norge og Enova. Hvis du skal gi din generelle vurdering av denne politikken, hvor vellykket synes du at den er?»
Som når det gjelder vurderingen av den overordnede klimapolitikken, kan svaret også her oppsummeres som «sånn passe».
Igjen ba vi deltakerne sette karakter fra 1 til 5.
De utdypende kommentarene gir også her interessante vurderinger. Et gjennomgående trekk er at mange etterlyser mer helhet og sammenheng i politikken.
«Effektivt og målrettet virkemiddelapparat»«Bra støtteordninger, men med så lave strømpriser vi har i Norge vil det bli bygget begrenset med ny fornybar produksjon».«Mye bra, mye penger, men mangler helhet, og mangler kobling til bygging av etterspørsel etter ny teknologi».«Begge er gode for etablering av en første demo, men uten tiltak for å ta utviklingen videre fra første demo til marked, ender altfor mange forsøk nettopp bare med forsøket».«Alt for lite tjenesteinnovasjon».«Hvorfor kombineres ikke denne strategien med det store statlige næringseierskapet? Hvordan gjenspeiles dette i statens rolle som eier?»
«Enova har relativt store midler, men har slitt med å finne gode prosjekter. Innovasjon Norge burde hatt vesentlig større rammer til prosjekter i tidlig fase».«…virkemiddelapparatet har blitt så vanskelig å orientere seg i at mange ikke en gang bryr seg med å sette seg inn i dette».«Enova har et svakt næringspolitisk mandat. De måles på sparte kwH uansett om det er norsk eller kinesisk løsning som ligger i bunn».
Statens rolle og ansvar
Ekspertpanelet har på ingen måte «statsskrekk». Tvert imot ønsker de aller fleste av deltakerne at staten tar en større rolle i den grønne omstillingen, pragmatisk i den langsiktige nasjonale interesse.
Vi spurte: «Hvilken rolle bør staten ha når det gjelder økonomisk støtte til grønn innovasjon og utvikling av nye miljøteknologier?»
De utdypende kommentarene viser stor bredde i ønskelisten om mer statlig innsats, men også en skepsis til subsidier og støtteordninger. Mange foretrekker markedsbaserte virkemidler. Det påpekes også at kapitaltilgang er et problem.
«Avgiftspolitikken er viktigste virkemiddel».«Prinsipielt bør man søke mot å øke bruken av markedet».«Øke støtten sammen med et differensiert avgiftsregime».«Grønne markedsmekanismer bør brukes i større grad».«Det trengs kraftfulle tiltak som kan bidra til at teknologi kan tas fra demo til marked, for eksempel ekstra tilskudd til kraftutbyggere som velger innovative løsninger fra norske leverandører, eller spesielt for offshore vind, et program for noen hundre MW offshore vindkraft i Norge for kvalifisering av norske leverandører.»«Staten må bli flinkere i sine bestillinger – bygg og transport, stille miljøkrav og gå foran!»
«Vi er inne i et paradigmeskift hvor staten må ta større andel av investeringene i en overgangsperiode. Det er få sterke private investorer i Norge og dermed blir staten enda viktigere».«Vi er et lite land med en «fattig» befolkning og en rik stat. Så her MÅ vi bruke offentlige penger, lurere og mer målrettet».
Ekspertpanelet ble også bedt om å gi sine vurderinger av ulike virkemidler og tiltak som kan brukes for å stimulere grønn innovasjon og næringsutvikling. Oppsummert er støtten stor til bruk av skatter og avgifter – både som «straff» og «belønning».
Staten kan bruke et stort batteri av virkemidler for å stimulere grønn innovasjon og næringsutvikling. Nå lister vi opp noen av disse virkemidlene og ber deg rangere fra 1 til 5 hva du mener er effektive virkemidler. 5 er høyeste karakter, 1 er laveste.
Vi plukker også her fra de utdypende kommentarene: «…tiltakene jeg har gitt 3 er teknologinøytrale. De stimulerer til bruk av grønn teknologi, men er lite treffsikre i å stimulere til utvikling av «norsk» grønn innovasjon».«Savner tiltak som stimulerer grønn tjenesteinnovasjon».«Risikokapital for selskaper i en tidlig fase er en av de viktigste støtteordningene».
«Det er viktig at det er en balanse mellom støtteordninger og en tillit til at markedet virker».«Virkemiddelbruken på klima- og energi er for lite koordinert i dag, både nasjonalt og internasjonalt, Skandinavia, EU. Grøne sertifikat, for eksempel, er ein nest-best klimapolitikk som fører til lågare kvotepris, og dermed redusert av effekt av kvotesystemet og klimapolitikken».«Ingen hensikt å stimulere til produksjon av mer fornybar produksjon så lenge den ikke erstatter fossil bruk, og det gjør den ikke i stor grad i dag».
Hvilke sektorer har panelet tro på?
Vi spurte også ekspertpanelet om det er bestemte sektorer de mener at har spesielt godt potensial for verdiskaping og som derfor bør prioriteres når klima-, energi-, og næringspolitikken videreutvikles. En slik inndeling i sektorer vil selvsagt bli grovmasket, men gir likevel grunnlag for en rangering. Vi ba deltakerne bruke karakterer fra 1 til 5 i sine vurderinger.
Er det noen bestemte sektorer du mener har spesielt godt potensial når det gjelder verdiskaping og som derfor bør prioriteres når klima-, energi- og næringspolitikken videreutvikles?Gi en vurdering fra 1 til 5, der 5 betyr at du har stor tro på sektorens betydning og muligheter, mens 1 betyr at du har liten tro på sektoren.
Også her gir de utdypende kommentarene interessant informasjon:
«Desentralisert (lokal) produksjon kan få eksponensiell vekst og gjøres av nye aktører».«Karbonfangst fra fossil energi energiproduksjon og lagring av denne er bare en overgangsordning frem til den utslippsfrie verden.»«Datasenterindustri må defineres som kraftkrevende industrier».
«Fangst av CO₂ er for dyrt og for komplisert».«Det er fornuftig å bygge på de sterke nærings- og kompetansemiljøer som vi har i Norge, med andre ord kraftkrevende industri, maritim sektor og karbonfangst- og lagring».
Disse deltok i ekspertpanelet
Norsk Klimastiftelses ekspertpanel består av en rekke personer fra næringsliv, finans, organisasjonsliv og akademia. De som har svart på denne undersøkelsen er følgende personer.
Siri Hall Arnøy, ZERO Jeanett Bergan, KLP Bernt A. Bremdal, NCE Smart Energy Markets Jan Bråten, sjeføkonom Harald Dirdal, adm. dir. Havgul Gunnar Eskeland, professor NHH Jon Fixdal, Teknologirådet Anne Gjøen, Handelsbanken Harald Grande, adm. dir Tizir Titanium & Iron Ole Kristian Halvorsen, investor og utprøver fornybar energi Elk AS Atle Harby, CEDREN – Centre for Environmental Design of Renewable Energy Marius Holm, daglig leder i ZERO Thomas Hårklau, vindkraftgründer Voss Eystein Jansen, professor Bjerknessenteret og UiB Nina Jensen, generalsekretær WWF-Norge Brage Johansen, Zaptec Hans Petter Kildal, Vice President Sustainability Bergen Energi Idar Kreutzer, adm. dir Finans Norge Oddmund Kroken, Østfold Energi Vegard Laukhammer, GreenStat Klaus Livik, Powel Anne Strømmen Lycke, adm. dir. Norsar Knut Molaug, adm. dir. Green Mountain Data Centre Lene Mostue, Energi21 Eimund Nygaard, adm. dir. Lyse Energi AS Dag Odnes, nestleder Fellesforbundets samfunnspolitiske avdeling Terje Osmundsen, viseadm. dir. Scatec Solar Jørgen Randers, professor i klimastrategi Handelshøyskolen BI Preben Rasch-Olsen, analytiker Carnegie ASA Ellen Cathrine Rasmussen, Executive Vice President Agrinos Tore Olaf Rimmereid, adm. dir. E-CO energi Ola Mørkved Rinnan, konsernsjef Eidsiva Energi AS Knut Einar Rosendahl, professor NMBU Nils A. Røkke, klimadirektør Sintef Erling Sande, konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Erik Sauar, Differ Martin Sigmundstad, prosjektleder Biogass Rogaland Wenche Skorge, Proactima Terje Sletnes, Tekna Geir Arne Solheim, CEO Havkraft AS Stephan ter Stege, daglig leder ReNorway Karen Sund, daglig leder Sund Energy Aslak Sverdrup, Avinor, lufthavndirektør Flesland Steffen Syvertsen, direktør for forretningsutvikling Agder Energi John O. Tande, direktør Nowitech, Norwegian Center for Offshore Wind Technology Wenche Teigland, konserndirektør BKK Tellef Thorleifsson, gründer og partner Northzone Asbjørn Torvanger, forsker CICERO Atle Tranøy, konserntillitsvalgt Aker Endre Tvinnereim, forsker UNI Research Jens Ulltveit-Moe, konsernsjef Umoe Oluf Ulseth, adm. dir. Energi Norge Knut Aaland, ASKO Nils Aadland, prosjektleder NCL Maritime Cleantech Anne Jorun Aas, daglig leder Sigla og styreleder ENERGIX
