Equinor: Kuttet egne utslipp med en firedel
Equinor kutter i utslipp i egen produksjon, først og fremst gjennom elektrifisering. Høye CO₂-kostnader gjør det i mange tilfeller lønnsomt for Equinor å investere i utslippskutt på norsk sokkel.
I 2018 var utslippene 15,1 millioner tonn CO₂, hvorav 13 millioner var i Norge. I 2022 var totale utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂, hvorav 11 millioner i Norge. I perioden har selskapet investert i utslippskutt i egen produksjon (scope 1-utslipp, se faktaboks), i hovedsak elektrifisering. Her er noen av de viktigste tiltakene:
I 2018 byttet Statoil navn til Equinor. I oktober 2023 ga Norsk klimastiftelse ut rapporten Equinor – et bredt energiselskap? Formålet er å sette Equinor og selskapets prioriteringer på dagsordenen og invitere til offentlig samtale om spørsmål som angår hele det norske samfunnet:
- Utøver Equinor per i dag det lederskapet som klimakrisens alvor og Paris-målene krever?
- I hvilken grad bidrar Equinors prioriteringer til å få fortgang i energiomstillingen og dermed øke muligheten til å nå klimamålene?
Denne artikkelen er del av rapporten. Les/last ned hele rapporten.
- I oktober 2019 kunngjorde selskapet at Johan Sverdrup-feltet fra og med 2022 skal forsyne feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg med landkraft. Utnyttelse av kraft fra land til området skulle maksimeres ved å legge til rette også for delelektrifisering av Sleipner feltsenter, noe som ble besluttet i juni 2020.
- I april 2021 leverte Equinor og partnere en plan for å elektrifisere Troll Vest. Beslutningen omfattet delvis elektrifisering av Troll B-plattformen og full elektrifisering av Troll C i Nordsjøen.
- I oktober 2023 var Hywind Tampen i full drift, et prosjekt med en betydelig teknologiutvikling. 11 vindturbiner gjorde dette til verdens største flytende havvindanlegg. Gullfaks og Snorre ble de første olje- og gassplattformene i verden som fikk kraft fra havvind for å redusere egne utslipp. I 2019 bevilget staten ved Enova en støtte på 2,3 milliarder kroner til Hywind Tampen-prosjektet. Prosjektet ble mye dyrere enn forventet. Sluttregningen endte på åtte milliarder kroner.
- I desember 2022 søkte Equinor og partner OKEA om å elektrifisere Njord A – med virkning fra 2027.
- I august 2023 godkjente regjeringen Snøhvit Future-prosjektet som går ut på å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya fra 2030. Gassturbinene skal holdes i beredskap fram til 2033.
I juni 2022 ble det kjent at Equinor og partnere i Troll- og Oseberg-feltene hadde satt i gang en studie for å utrede en flytende havvindpark i Troll-området. Planen var at Trollvind skulle dekke det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Osebergfeltene. Men våren 2023 ble prosjektet lagt på is på grunn av «høye kostnader og stram tidslinje».
Utslippene deles inn i tre typer eller “scope” på engelsk:
Scope 1: Direkte utslipp fra egen virksomhet (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks. bruk av fossilt brensel).
Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforbruk (innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/‐kjøling).
Scope 3: Indirekte utslipp fra kjøp og salg av varer og tjenester. (For eksempel flyreiser, logistikk/transport, avfall – men også utslippene som oppstår ved bruk av en vare som selskapet selger, som olje og gass).