Batteriboom er godt nytt for sol og vind
Denne ukas fem utvalgte nyheter: Svært positiv batterivekst, 45 indikatorer forteller hvorfor vi ikke når Parismålet, vanskeligere å bli karbonnøytral, rekorddyre klimakatastrofer og mygg på Island.
Batterilagringssystem blir stadig viktigere for å balansere uregulerbar kraftproduksjon eller levere energi under strømbrudd. Key Capture Energy drifter dette batterilagringssystemet i Blasdell, New York. Foto: Ted Shaffrey / AP/ NTB
Hver fredag presenterer Energi og Klima fem saker fra det internasjonale nyhetsbildet i uken som har gått. Her er mine utvalgte.
1. Batteriboom er godt nytt for sol og vind
Sol- og vindkraft spiller en nøkkelrolle i omstillingen, men uregulerbar strøm har også nedsider. Høy produksjon midt på dagen sender strømprisene under null, og vindturbiner må stoppe.
Derfor er de positive veksttallene for verdens batterilagringskapasitet, presentert i en fersk rapport fra BloombergNEF, viktig. Kapasiteten er ventet å nå 92 gigawatt (247 gigawattimer) i 2025, opp 23 prosent fra 2024. Innen 2035 er kapasiteten ventet å nå 2 terawatt (7,3 terawattimer).
Det er Kina og USA som leder an. Tyskland, Storbritannia, Australia, Canada, Saudi-Arabia og Afrika sør for Sahara følger etter.
2. 45 indikatorer forteller hvorfor vi ikke når 1,5-gradersmålet
Rapporten State of Climate Action, oversetter målene i Parisavtalen til handlingsrettede indikatorer. Dette er indikatorer som handler om endringer som trengs for å kutte utslipp og bevare natur. Av totalt 45 indikatorer er ingen i rute. Seks indikatorer er vurder til «Right direction, off track». Dette inkluderer blant annet elbilens andel av nybilsalget. 29 indikatorer er vurdert til «Right direction, well off track». Dette inkluderer tempoet i utfasing av kullkraft. Fem indikatorer er vurdert til «Wrong direction, u-turn needed», som inkluderer finansiering av fossil energi. For fem indikatorer er dataunderlaget utilstrekkelig.
Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter
I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:
3. Nye regler gjør det vanskelig å kalle seg karbonnøytral
Næringsliv, særlig tek-selskap, har investert i fornybar energi og opprinnelsesgarantier i stor stil. Men det kan bli vanskelig å bruke dette for å «nulle ut» utslipp i egne klimagassregnskap. Greenhouse Gas Protocol («GHG-protokollen»), som er den ledende standarden for rapportering av klimagassutslipp, har nemlig foreslått betydelige innstramminger i rapporteringsreglene.
I de nye reglene kan for eksempel ikke et datasenter som bruker gasskraft om natten i ett strømmarked kompensere for dette med sertifikater fra et solkraftverk som produserer på dagtid i et annet strømmarkedet. I stedet foreslås det en 24/7-kobling mellom forbruk og produksjon, både i tid og sted.
4. Rekorddyre klimakatastrofer
Det er en pågående debatt – også på Energi og Klima – om hva det koster å nå klimamålene. Men flom, tørke, skogbrann og stormer, som forverres av menneskeskapte klimaendringer, koster også. En ny studie, omtalt i The Guardian, viser at hittil i år har skogbranner og stormer i Los Angeles kostet 101 milliarder dollar. Første halvår av 2025 var det dyreste naturkatastrofehalvåret i USA siden registreringen av dette begynte i 1980.
5. Første mygg på Island
Island var, sammen med Antarktis, et av få steder i verden uten mygg. Men den globale oppvarmingen har gjort Island mer gjestfritt for insekter og i høst er mygg for første gang registrert her. Storbritannia er ikke ukjent med mygg, men her dukker nye arter opp, slik som den asiatiske tigermyggen, som kan spre tropiske sykdommer.