Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Fem på fredag tar nå sommerpause – og er tilbake igjen fredag 7. august.

Bredt forlik i Danmark

Nyheten: Danmark fikk denne uken et bredt klimaforlik som skal kutte utslippene med 70 prosent i 2030 målt mot 1990.

Bakgrunn: Det er tradisjon for brede forlik i dansk klima- og energipolitikk. Avtalen som nå er inngått favner alle partiene bortsett fra Nye Borgerlige, og klima- og energiminister Dan Jørgensen erklærte tilfredshet da avtalen var i havn. Avtalen vil kutte 3,4 millioner tonn CO₂.

Dette er hovedelementene i avtalen, som er omtalt på Altinget.

• To store energiøyer, på i alt 5 GW, skal påbegynnes. Den ene skal ligge ved Bornholm, en i Nordsjøen. Byggingen av en havvindpark ved Hesselø på ca 1 GW skal fremskyndes. Energiøyene skal kunne produsere for eksempel hydrogen.
• Det skal settes av penger til power-to-X anlegg i storskala og karbonfangst og -lagring.
• Industrien skal støttes for å elektrifisere og energieffektivisere, og bruk av biogass skal støttes på områder der gass ikke kan erstattes med strøm.
• Statlige og kommunale bygninger, herunder kommunalt eide boliger, skal renoveres.
• Avgiftene på grønn strøm skal ned og avgiftene på sort varme skal opp. Det skal gis subsidier for å erstatte olje- og gassfyring med grønn varme.

Hva er konflikten? Avtalen kritiseres for å skyve de to virkelig vanskelige områdene frem i tid, nemlig spørsmålene om hvordan Danmark skal oppnå store kutt i transportsektoren og i landbruket. Hvordan en bred CO₂-avgift skal utformes, er også skjøvet ut i tid. Miljøorganisasjonene mener avtalen har positive elementer, men at den ikke er tilstrekkelig ambisiøs.

I denne analysen fra DRs kommentator Jens Ringberg vises det at avtalen, sammen med noen tiltak i statsbudsjettet, bare sikrer kutt på 3.9 millioner tonn, mens kravet om 70 prosent kutt forutsetter at 20 millioner tonn CO₂ kuttes. Mye av det resterende er tenkt oppnådd ved å skru til CO₂-avgiftene – samtidig som andre skatter lettes.

Bruken av biomasse har vært mye diskutert i dansk klimapolitikk. Avtalen sier at biomassen som brennes skal være «bærekraftig», men legger ikke opp til en utfasingsplan.

Vil du gå dypere? Her er avtalen som ble inngått av Folketingets partier.

Hvis du vil forstå mer av diskusjonen om biomasse, se dette notatet fra Concito.

Irland med kraftige klimakutt

Nyheten: Irlands nye regjering vil sikre gjennomsnittlig 7 prosent klimakutt årlig det neste tiåret. Om De Grønne går inn i Leo Varadkars koalisjonsregjering sammen med Fine Gael og Fianna Fail avgjøres fredag i avstemninger blant partienes medlemmer.

Bakgrunn: Det er en kraftig skjerping av klimapolitikken i plattformen som er fremforhandlet etter valget i februar. Klimaaktivister mener avtalen setter Irland på rett spor. Blant annet skal det bygges mye offshore vindkraft. Klimabudsjetter skal sikre at utslippskuttene kommer. Irlands nye klimapolitikk har også brodd mot fossil energi. Det blir ingen nye lisenser for leting etter gass, stopp for nye LNG-terminaler og forbud mot import av gass fra fracking. De siste punktene stopper i praksis gassimport fra USA.

Det store bildet: Mange europeiske land trapper nå opp innsatsen for å kutte klimagassutslipp. Et par eksempler: Polen opplever boomtilstander i vindkraft, både til lands og til havs. Spania har fått på plass politikk som vil speede opp overgangen til en 100 prosent fornybar kraftforsyning.

IEA kom torsdag med anbefalinger overfor EU knyttet til den grønne omstarten.

Se også dette notatet fra E3G om prioriteringene for Tysklands EU-formannskap som starter nå 1. juli. Grønn omstart og skjerping av klimapolitikken står helt sentralt.

Vil du gå dypere? Nyheten: Carbon Brief har laget en database som forteller om innholdet i koronakrisepakkene verden over.

Ny rapport fra britenes «klimavaktbikkje»

Nyheten: Britenes «klimavaktbikkje» – Committee on Climate Change (CCC) – har lagt frem sin årlige rapport. Regjeringen risikerer å havne i dårlig lys hvis ikke tiden frem til Glasgow-toppmøtet neste år brukes meget godt, ifølge Chris Stark, direktøren i CCC.

Bakgrunn: Britene var tidlig ute med klimalov og Committee on Climate Change (CCC) er det uavhengige organet som passer på klimapolitikkens utvikling. Carbon Brief har en grundig gjennomgang av årets rapport. Budskapet fra Stark er at korona-krisepakkene må bidra til raskere tempo i klimakuttene. CCC viser ikke bare utslippene på britisk jord, men ser også på utslippene det britiske forbruket skaper i andre deler av verden.

Varmebølgen i Sibir – hva skjer når permafrosten tiner?

Nyheten: Det settes varmerekorder i Sibir. En hetebølge gir skogbranner.

Bakgrunn: Høyere temperaturer i arktiske strøk gjør at permafrosten tiner. Dette er en av klimatrusselens såkalte «vippepunkter». Vil du lære om dette, så les denne artikkelen fra kollega Lars Ursin og denne i Carbon Brief.

Klimaendringer truer idretten

Nyheten: Noen tiår frem i tid vil vinter-OL neppe kunne bli holdt i tidligere vertsbyer som Garmisch-Partenkirchen, Torino, Oslo, Chamonix, Vancouver og Grenoble, ifølge en rapport om klimaendringenes påvirkning av idretten som er omtalt i DR.

Bakgrunn: Varmere klima truer sportsarrangementer sommerstid, mens vintersportsaktiviteter rammes når temperaturene vinterstid gjør at snøforholdene blir usikre i viktige områder for skisport. Rapporten «Playing against the clock» peker på utfordringene idretten står overfor i møte med klimaendringene.